Å lede lærernes læring

Abstract

Formålet med studien er å undersøke hvordan ledere ved en videregående skole forstår og praktiserer pedagogisk ledelse, og hvilke erfaringer ledere og lærere har med dette. Undersøkelsen er gjennomført med kvalitativ metode, som en teoriinformert en-case studie, med bruk av fokusgruppeintervjuer. Empirien er drøftet i lys av teoretiske perspektiver på pedagogisk ledelse og translasjonsteori. Drøftingen peker på at ledelsespraksisen både har kjennetegn som er typiske for instructional leadership og distribuert lederskap og stor grad av påvirkning av Robinsons elevsentrerte ledelse. Funnene viser betydningen av tydelige mål og klar retning for det pedagogiske arbeidet. Funnene peker også på at lederstyrte prosesser som skolevandring og lederstyrte møter er omstridt blant lærerne, mens arbeidsformer med mer distribuert ledelse fører til mer endring av undervisningspraksis. Videre viser funnene betydningen av at ledelsen prioriterer tid både til å utvikle eget pedagogisk lederskap og til at lærerne arbeider sammen. Et annet funn er at lederne har lykkes i en formålsrettet og fri oversettelse av ideer fra Robinsons elevsentrerte ledelse. Her spiller gode læringsprosesser i ledergruppen en avgjørende rolle.