Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNilsen, Therese Skjerping
dc.contributor.authorGrutle, Maren
dc.coverage.spatialNorgenb_NO
dc.date.accessioned2018-06-15T11:43:05Z
dc.date.available2018-06-15T11:43:05Z
dc.date.issued2018-05-04
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2501769
dc.descriptionMasteroppgave i jordmorfagnb_NO
dc.description.abstractHensikt: Hensikten med dette kvalitetsforbedringsprosjektet var å kartlegge bruken av morsmelkerstatning til friske fullbårne barn under barseloppholdet, og i hvilken grad årsak til at morsmelkerstatning blir gitt er dokumentert i barnets journal. Bakgrunn: Å gi friske fullbårne barn morsmelkerstatning uten medisinsk indikasjon er assosiert med kortere periode med fullamming av spedbarn og kan gi reduserte helsegevinster på kort og lang sikt, hos både mor og barn. Friske fullbårne barn blir gitt morsmelkerstatning på barselavdelinger uten at det foreligger en medisinsk årsak. Det er ikke i tråd med nasjonale og internasjonale anbefalinger, noe som senker kvaliteten på helse og omsorgstjenestene ved barselavdelinger i Norge. Metode: Det er gjennomført en klinisk audit på en barselavdeling ved en større norsk kvinneklinikk. Praksis ble kartlagt ved å gjennomføre en retrospektiv datainnsamling fra 306, aktuelle journaler fra september-november 2017 via et egenutviklet auditskjema. Det er utført deskriptiv statistikk ved hjelp av Microsoft Excel og IBM SPSS statistics. Resultatene ble sammenlignet med ønsket standard satt for audit. Resultat: Kartleggingen viste at 74% av friske fullbårne barn var ernært med brystmelk under oppholdet, ved unntak der hvor det var medisinsk indikasjon for å gi morsmelkerstatning. Resultatene viste også at det var økt tendens til bruk av morsmelkerstatning blant noen av barna og mødrene. Blant annet førstegangsfødende, flergangsfødende med dårlig ammeerfaring, der hvor barnet ikke har diet etter fødsel, ved vakuumforløsning og ved keisersnitt. I tillegg viste kartleggingen at det var gitt mer morsmelkerstatning på nattvakt og at en stor andel av barna hadde fått dette samme dag som de var født. Videre viste kartleggingen at der hvor det var gitt morsmelkerstatning, var årsak dokumentert i barnets journal ved 73% av tilfellene. Konklusjon: Kartleggingen viste at det var behov for bedring av kvalitet i praksis og ved å gi tilbakemelding til praksis og foreslå tiltak som kan iverksettes, kan praksis forbedres slik at de arbeider kunnskapsbasertnb_NO
dc.description.abstractnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskulen på Vestlandet/ Western Norway University of Applied Sciencesnb_NO
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectKlinisk auditnb_NO
dc.subjectMorsmelkerstatningnb_NO
dc.subjectFriske fullbårne barn og ammingnb_NO
dc.subjectClinical auditnb_NO
dc.subjectFormula supplementnb_NO
dc.subjecthealthy term newborn and breastfeedingnb_NO
dc.titleKartlegging av bruk av morsmelkerstatning til friske fullbårne barn ved en norsk barselavdelingnb_NO
dc.title.alternativeAssessing the use of formula supplementation for healthy term newborns in a Norwegian maternity wardnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holderTherese Skjerping Nilsen/Maren Grutlenb_NO
dc.description.localcodeJOR508nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal