Fra plan til praksis

Abstract

Som en del av system for virksomhetsbasert vurdering, bruker Hordaland fylkeskommune utviklingsplaner som redskap for skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Denne studien undersøker hvordan noen lærere i en videregående skole opplever prosessen med å utarbeide skolens utviklingsplan, og hvordan de opplever denne planens innvirkning på sin praksis. Dette er en kvalitativ undersøkelse med semistrukturert intervju av seks lærere på samme skole. Med basis i analyse av disse intervjuene, er funn drøftet i lys av iverksettingsteori, teori om endringskynisme, teori om læring som produktiv, reproduktiv, uproduktiv eller kontraproduktiv aktivitet, samt i lys av Wells læringssyklus.

Funnene viser at lærere på samme skole kan velge å forholde seg både aktivt og passivt til skolens utviklingsplan. Dette kan forklares med ulik praktisering av styringselementer mellom skolens avdelinger, og med at noen lærere kan ha utviklet endringskynisme på bakgrunn av tidligere erfaringer, og derfor forholder seg til planen med BOHICA-strategien (Bend it over here it comes again).

Når skolens plan påvirker praksis, kan dette forklares med at systematisk samarbeid med kolleger over tid har resultert i en produktiv læringsprosess, der ny kunnskap gir endring i praksis. Disse informantene har vært gjennom både individuell og kollektiv læring. At skolens plan ikke påvirker praksis kan forklares med planens design og innhold, med manglende oppfølging av prosessen fra ledelsen, samt med at lærere ved tilvarende prosesser har opplevd kontraproduktive læringsprosesser slikt de har utviklet endringskynisme.