| dc.description.abstract | Sammendrag
Tittel: Pårørende til hjemmeboende pasienter
Bakgrunn for valg av tema:
Da jeg hadde praksis i hjemmesykepleie møtte jeg flere situasjoner hvor pårørende var omsorgsgiver
for sine nærmeste. Jeg opplevde at det kunne være utfordrende å skulle ivareta både pasient og
pårørende sine behov i en slik situasjon. Forskning og offentlige dokument viser at dagens praksis
ikke er tilstrekkelig for at pårørende skal kunne yte omsorg. Derfor ønsket jeg å finne ut hvordan man
som sykepleier kan ivareta pårørende til hjemmeboende pasienter.
Problemstilling:
”Hvordan ivareta pårørende til hjemmeboende pasienter?”
Avgrensing:
Pårørende er partner og omsorggiver i deres felles hjem. Pasienten har demens.
Fremgangsmåte:
Jeg har brukt litteraturstudie som metode for å løse oppgaven min.
Oppsummering av funn:
Å være omsorgsgiver kan være en stor belastning for pårørende (Norheim & Dombestein, 2015).
Kvinner og menn tar på seg ulike oppgaver som omsorgsgiver, som gjør at de har ulike forventninger
og opplevelser av det kommunale tilbudet (Aasgaard, Mogensen & Grov, 2009). Pårørende opplever
at de ikke får nok informasjon om pasientens sykdom og hvordan de skal forholde seg til den
(Norheim & Dombestein, 2015). Relasjonelle forhold mellom pårørende og den offentlige
helsetjenesten er avgjørende for at de skal ha et godt samarbeid (Nordhagen & Sørlie, 2016).
Konklusjon:
Ivaretakelse av pårørende innebærer at sykepleieren danner en god relasjon og gir
pårørendeopplæring. God ivaretakelse er viktig for den enkelte pasient og pårørende, men er også
samfunnsøkonomisk. Økt fokus på ivaretakelse av pårørende til demente vil altså kunne være
positivt for pasienten, pårørende og samfunnet. | nb_NO |
