Barn som pårørende

Abstract

Tittel: Barn som pårørende Bakgrunn for valg av tema: Sykepleierstudiets hovedfokus er ofte på pasienten. Når barn blir pårørende kan de føle seg oversett og ensomme. Derfor ønsker jeg gjennom denne oppgaven å innhente mer kunnskap om temaet slik at jeg som sykepleier kan ivareta barn på best mulig måte. Barn som pårørende er en stor gruppe, derfor mener jeg dette er et viktig tema å belyse. Problemstilling: Hvordan kan jeg som sykepleier ivareta barn som pårørende? Metode: En litteraturstudie basert på litteratur og forskning. Resultat: Barn ønsker og trenger ærlig og konkret informasjon (Forrest et al., 2006; Larsen & Nordtvedt, 2011). De ønsker informasjon fra helsepersonell som har taushetsplikt (Kennedy & Lloyd- Williams, 2009), da de ikke ønsker å bekymre sine foreldre med spørsmål. Forelderens sykdom er en stor belastning for barnet (Dyregrov, 2012, s. 48) og de opparbeider seg ulike forsvarsmekanismer for å beskytte seg selv (Gubba et al., 2008). Konklusjon: Sykepleieren har et stort ansvar når det kommer til ivaretakelse av barn. Informasjon er et umøtt behov hos barn. God informasjon kan være med å fremme mestring hos barnet, og sykepleier har derfor ansvar når det kommer til å tilrettelegge dette. Sykepleiere må identifisere seg med barnets behov og vise genuin interesse for hva barnet har å si. I tillegg må en imøtekomme de behovene barnet har, og se barnet som et unikt individ (Eide & Eide, 2017, s. 364). Barn har ulike mestringsstrategier, men sykepleieren kan være med å forme tiltak som kan fremme følelse av mestring.