Barn som pårørende
Abstract
Tittel: Barn som pårørende
Jeg har valgt dette temaet fordi jeg gjerne vil hjelpe barn som pårørende tidlig, for å unngå at de blir oversett, og at ikke senkomplikasjoner i form av angst eller depresjon oppstår.
«Hvordan kan jeg som sykepleier hjelpe barn som pårørende i å mestre at en forelder er somatisk syk?»
Metode: Jeg har utført en litteraturstudie som tar utgangspunkt i pensumlitteratur, forskningsartikler og selvvalgt litteratur. Jeg har funnet forskningen gjennom søk i kjente databaser, og jeg har i hovedsak brukt kvalitative studier.
Oppsummering av funn: Når en forelder blir alvorlig syk, rammer dette hele familien. Alle barn reagerer ulikt, og har forskjellig oppfatning av situasjonen. Når en forelder blir akutt syk, og hvis barnet ikke kan bearbeide reaksjonene det måtte ha, kan senkomplikasjoner som angst og depresjon oppstå. Det er helt normalt å bli redd når en forelder blir syk, og det er foreldrene våre som skal være de beste støttespillerne og informasjonskildene våre. Det er likevel normalt å ønske seg hjelp fra utenforstående, profesjonelle som kan lære barna å mestre situasjonen på en annen måte enn en forelder ville gjort. En psykolog har for eksempel taushetsplikt, og kompetanse til å kunne hjelpe. Barn har behov for å bli ivaretatt og sett, og dette i større grad når en forelder er alvorlig syke.
Konklusjon: Barna kan ha mange behov som ikke blir tatt i vare når en forelder blir syk. Informasjon og kommunikasjon er de største behovene barna har. De trenger informasjon for å forstå situasjonen, og kommunikasjon for å lettere kunne håndtere situasjonen i ettertid. Sykepleiere har et stort ansvar når det kommer til barn som pårørende. Vi skal alltid undersøke om det finnes barn som bør tas spesielt hensyn til. Sykepleiere må også informere og veilede foreldrene i hvordan de skal kommunisere med barna sine, slik at alle takler situasjonen på best mulig måte.
Description
Høgskulen på Vestlandet Avdeling for helsefag campus Førde