Demens og munnhelse

Abstract

Samandrag Tittel: Demens og munnhelse Bakgrunn: Det viser seg at 80 % av eldre bebuarar på institusjon har ein demenslidelse, og forskning viser at munnhygienen hos desse er nedslåande. I sjukepleiepraksis opplevde eg at munnhelse ikkje var eit prioritert område innen stell. Demens kan ofte vere ei utfording for både den som er ramma og for helsepersonell, som opplever at pasienten gjer motstand under munnstellbehandling. Derfor vil eg finne ut korleis sjukepleiar kan ivareta munnhelsa til eldre med demens. Problemstilling: Korleis kan sjukepleiar ivareta munnhelsa til demensramma eldre? Framgangsmåte: Dette er ein litteraturstudie, det betyr at eg har søkt i eksisterande litteratur for å finne kunnskap. Denne oppgåva er bygd opp av forskningslitteratur, pensumlitteratur og anna litteratur. For å finne forskning er det brukt Academic Search Elite, Cinahl og Medline. Funn frå forskning er drøftet opp mot faglitteratur og eigne erfaringar for å belyse problemstillinga. (Gjorde det meir «saklig») Oppsummering: Som sjukepleiar møter ein utfordrande etiske problemstillingar i stellsituasjonar. Demenssjukdom hos pasientar fører til redusert evne til å forstå korleis og kvifor tannpuss skal utførast. Forskning seier skilnaden mellom frivillighet og tvang jamt blir uviss, ofte utan at sjukepleiaren ser meint velgjerning blir tvang. Sjukepleiar i samarbeid med tannlege eller lege bør vurdere behov for vedtak for helsehjelp der pasientar motset seg munnstell. Eit tverrfageleg samarbeid mellom institusjon og tannhelsetenesta med gode munnstellrutiner er avgjerande for å kunne følgje opp munnstellbehandling hos demensramma eldre.