Jordmorfaglig audit av fødselsomsorgen til lavrisiko førstegangsfødende

Abstract

Bakgrunn: Fødselsomsorgen ønsker å kvalitetsmåle praksis i relasjon til andel frisk førstegangsfødende som opplever et normalt fødselsforløp uten medisinsk eller instrumentell intervensjon. Retningslinjer er anbefalt som grunnlag for kvalitetsmåling der en vil redusere uønsket variasjon i praksis og sikre helsetjenester av høy kvalitet. Kvalitetsmåling kan initieres både på organisasjonsnivå og av den enkelte helsearbeider i helsetjenesten. Slikt arbeid kan gjennomføres med audit og feedback, da metoden har vist seg effektiv i å fremme kunnskapsbaserte tjenester i praksis. Hensikt: Å kvalitetsmåle intern jordmorpraksis i henhold til eksplisitte, kunnskapsbaserte kriterier for forebygging, diagnostisering og behandling av langsom framgang i åpningstiden i fødsel hos friske, lavrisiko førstegangsfødende. Metode: Intern, retrospektiv, jordmorfaglig kriteriebasert audit av data fra elektroniske fødejournaler. Resultater: Datainnsamling fra 163 (n=163) journaler. Standard ble ikke møtt for noen av kriteriene. Kontinuerlig jordmoromsorg ble ikke dokumentert i journalen, men 91 % av journalene viste en-til- en omsorg. Kriteriet for fødselstart ble kun møtt med 11 %. Audit avslørte oxytocinstimulering på hele 68 %. Kriteriet for diagnostisering og behandling av langsom framgang ble ikke innfridd i noen av journalene. Konklusjon: Kartlegging ble gjort opp mot kriterier fra en retningslinje som ikke var forsøkt implementert i forkant av kvalitetsmålingen. Audit viste derfor lav baseline tilslutning til alle fire kriterier. Audit var effektiv i å avklare hvor det må settes fokus og innsats, da det ble tydelig at jordmødrene praktiserer svært forskjellig og med til dels uheldig variasjon som kan påvirke fødselsforløpet negativt.

Background: The Norwegian Birth Services intend to measure the quality of clinikal practice in relation to the proportion of healthy first-time mothers who are stimulated with oxytocin in labor. Guidelines are recommended as the basis for quality measurements in order to reduce unwanted variation in practice, and to ensure high health care quality. Quality Measurement activeties can be initiated either at the organizational level or by the individual health worker and can be completed with audit and feedback, as this method has proved effective in promoting evidence based practice. Objective: To measure the internal quality of midwifery practice in accordance with explicit, evidence-based criteria for prevention, diagnosis and treatment of dystocia in the first stage of labor in healthy, low risk first-time mothers. Method: Internal, retrospective, criteria based audit of data from electronic birth records. Results: Data collected from 163 (n = 163) records. Standard was not met for any of the criterias. Continuous midwifery- care was not documented in any the records, but showed 91% adherence in one-to-one care. The criterion for defining start of labor was only met by 11 %. Data revealed an oxytocinstimulation frequency of 68 %. The criterion for diagnosing and treating dystocia was not obtained in any of the records. Conclusion: Mapping was done against the criteria of a guideline that was not tried implemented ahead of the Quality Measurement. Audit showed low baseline adherence to all of the four criteria. Audit was effective in clarifying where focus and effort must be set, as it became clear that midwifery care held very different and sometimes undesirable variations which may affect the birth process negatively.