Faktorer som influerer på implementering av kunnskapsbasert praksis blant sykepleiere

Abstract

Bakgrunn: Nasjonale og lokale myndigheter gir føringer for at helsetjenesten skal være kunnskapsbasert. Oppsummert forskning viser at implementering av kunnskapsbasert praksis lykkes i større grad hvis tiltakene overvinner identifiserte barrierer. Hensikt: Mastergradsoppgaven består av innledningsdel og artikkel. I innledningsdelen presenteres oversettelse og tilpasning av Developement of evidence-based practice questionnaire (DEBP) til norsk. I artikkelen presenteres en kartleggingsstudie over faktorer som influerer utvikling av kunnskapsbasert praksis, der instrumentets norske versjon som fikk tittelen Utvikling av kunnskapsbasert praksis (UKBP) er benyttet. Metode: Oversettelsesprosessen av instrumentet DEBP fulgte standardiserte retningslinjer for oversettelse og kulturell tilpasning. Kartleggingsstudien ble gjennomført i et klyngeutvalg med 661 sykepleiere. Instrumentet UKBP ble brukt til å undersøke i hvilken grad sykepleierne brukte ulike kunnskapskilder for støtte i praksis, hvilke barrierer de rapporterte for bruk av forskningsbasert kunnskap og hvilke ferdigheter de selv vurderte å ha med hensyn på å finne og håndtere forskningsbasert kunnskap. Resultater: Instrumentet UKBP viste Cronbach`s α = 0,88 totalt. Begrepsvaliditet ble testet ved Hypothesized Relationships. Resultatene viste signifikant korrelasjon mellom de utvalgte variablene, hvilket tyder på at funnene støtter instrumentets begrepsvaliditet. Resultater fra kartleggingsstudien viste at sykepleiere brukte i stor grad erfaringsbasert kunnskap innhentet fra egne observasjoner, kollegaer og andre samarbeidspartnere som støtte i praksis. Kunnskap fra forskning var lite brukt. Største barrierer var mangel på tid og manglende ferdigheter i å finne og håndtere forskningslitteratur. Alder, ansiennitet og antall år siden siste helsefaglige utdanning påvirket bruk av ulike kunnskapskilder og selvrapporterte barrierer. Det var en signifikant sammenheng mellom ferdigheter i kunnskapsbasert praksis og bruk av forskningsbasert kunnskap likeledes mellom ferdigheter i kunnskapsbasert praksis og barrierer for bruk av forskning. Konklusjon: Spørreskjemaet UKBP synes å ha en tilfredsstillende validitet og reliabilitet og er velegnet til å identifisere faktorer som kan influere på utvikling av kunnskapsbasert praksis. Ferdigheter i kunnskapsbasert praksis synes å redusere barrierer for bruk av forskningsbasert kunnskap og å øke bruk av forskning i praksis.

Background: The national authorities of Norway, and Helse Bergen, have decided that the health service is to be evidence-based. Summarized research indicates that implementing an evidence-based practice will be more successful if the interventions overcome identified barriers. Proposal: The master’s thesis consists of an introduction and an article. The introduction presents the translation and adaption of Development of evidence-based practice questionnaire (DEBP) into the Norwegian language. The article presents a cross – sectional study of factors which influence development of evidence-based practice of assistance, where the Norwegian version of the instrument which was titled Utvikling av kunnskapsbasert praksis (UKBP) have been put to use. Method: The translation process of the instrument DEBP was in accordance with standardized guidelines for translation and cultural adaption. The cross-sectional study was carried out in a cluster sample including 661 nurses. The instrument UKBP was used to examine to what extent nurses used different knowledge sources for support in practice, which barriers they reported they encountered in use of research evidence and which skills they evaluate themselves to possess in regards to finding and managing research evidence. Results: The instrument UKBP showed Cronbach`s α = 0,88 totally. Construct validity was tested with assistance of Hypothesized Relationships. The results showed significant correlation between the chosen variables, which support the construct validity of the instrument. Results from the cross-sectional study showed that nurses in large extent used experienced evidence collected from of one`s own observations, colleagues and other collaborators for support in practice. Evidence from research was seldom used. The greatest barriers were lack of time and missing skills to find and manage research evidence. Age, seniority and numbers of years since latest health education influenced use of different sources of evidence and self-reported barriers. It was a significant correlation between skills in evidence-based practice and use of research evidence. Same significance was identified between skills in evidence-based practice and barriers for use of research evidence. Conclusion: The questionnaire UKBP seems to have a satisfactory validity and reliability and seems suitable to identify factors that can influence on development of evidence-based practice. Skills in evidence-based practice seems to reduce barriers for use of research evidence and to increase use of research evidence,