Er praksis i overenstemmelse med kunnskapsbaserte retningslinjer for bruk og dokumentasjon av blærekateter ved sykehjem? Et kvalitetsforbedringsprosjekt med klinisk audit som metode

Abstract

Bakgrunn: Eldre sykehjemspasienter med blærekateter utsettes for stor fare ved alvorlige behandlingstrengende urinveisinfeksjoner, UVI. I Norge er det vist en forekomst av UVI på mellom 3- 7,3 %. En stor andel av infeksjonene kan skyldes bruk av blærekateter og fører til behov for økt behandling og dødelighet. Flere faglige retningslinjer anbefaler ulike konkrete forslag til tiltak som kan bidra til å redusere bruk av blærekateter og forekomst av UVI. I tillegg gir retningslinjene råd som kan øke kvaliteten på pasientdokumentasjonen til disse pasientene. Hvorvidt disse anbefalingene blir fulgt er usikkert. Hensikt: Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet var å kartlegge praksis i sykehjem vedrørende bruk og dokumentasjon av blærekateter. Praksis skulle videre vurderes om de var i tråd med kunnskapsbaserte retningslinjer. Hvis funn fra praksis viste rom for forbedring skulle praksisfeltet få presentert tiltak som kunne bidra til kvalitetsforbedring. Metode: Klinisk audit ble gjort av 137 pasienter. Data ble samlet retrospektivt fra pasientjournaler to år tilbake i tid. Resultat: 137 pasienter hadde brukt eller brukte blærekateter i datasamlingsperioden. Av disse hadde 63,5 % hatt eller hadde behandlingstrengende UVI, en eller flere ganger. Alternative drenasjemuligheter ble brukt hos 45,3 % de inkluderte pasientene, og 28,5 % av disse ble henvist til spesialist for sine vannlatingsplager. Lege ordinerte innleggelse av blærekateter hos 38,7 %, 4,4 % av pasientene fikk lagt inn blærekateter som følge av sykepleiere sin vurdering. Årsaker til bruk av blærekateter ble dokumentert hos 89,8 %. Studien viste at ulike årsaker til bruk av blærekateter, og disse kunne defineres som både anbefalte og upassende årsaker. Viktig pasientdokumentasjon knyttet til bruk av blærekateter varierte, og ett integrert hjelpemiddel i form av elektroniske påminnere ble ikke brukt av personalet. Konklusjon: Klinisk audit avdekket en diskrepans mellom anbefalinger fra kunnskapsbaserte retningslinjer og praksis. Teknologisk infrastruktur, ulike verktøy kombinert med tverrfaglig samarbeid, interaktiv undervisning og større fokus rettet disse pasientene kan bidra til kvalitetsheving på dette fagområdet.

Background: Older nursing home patients using urinary catheter, face the risk of serious urinary tract infections, (UTI). In Norway instances of UTI are shown to occur for 3 to 7, 3 %. A large amount of the infections occur because of the use of urinary catheters, which can lead to increased treatment and mortality. Several evidence-based guidelines recommend different measures that can reduce the use of urinary catheters and instances of UTI. The guidelines additionally provide guidance that can enhance the quality of patient documentation. Whether these recommendations are being followed is, however, uncertain. Objective: The aim of the quality improvement project was to map everyday practice for the use and documentation of urinary catheters in nursing homes. Everyday practice would then be evaluated to see if this was in accordance to evidence-based guidelines. If the findings from everyday practice showed that practices could be improved, measures that could contribute to quality improvement would be presented to the practice field. Method: A clinical audit including 137 patients was performed. Data was collected retrospectively from patient journals, two years back in time. Results:137 patients used, or had used urinary catheter in the time of data collection. Of these, 63, 5 % had been or was suffering from UTI that needed to be treated, one or several times. Alternative ways of draining was used for 45, 3 % of the included patients, and 28, 5 of these were referred to a specialist for their urinary nuisances. A doctor ordained the use of urinary catheter for 38, 7 % of the patients. 4, 4 % of the patients used urinary catheter ordained by a nurse. The reason for using urinary catheter was documented for 89, 8 % of the patients. The study showed that the use of urinary catheters was based on both recommended and unacceptable reasons. Important patient information tied to the use of urinary catheters varied. The study also showed that the staff did not use an integrated tool, the use of electronic reminders. Conclusion: Clinical audit showed a discrepancy between recommendations from evidence-based guidelines and everyday practice. Technological infrastructure, different tools in combination with interdisciplinary collaboration, interactive teaching and more emphasis on this patients group, can all contribute to quality improvement of this field.