Delirium hos intensivpasienter og bruk av et standardisert diagnostisk screeningverktøy. Et kvalitetsforbedringsprosjekt med klinisk audit som metode for å fremme kunnskapsbasert praksis.

Abstract

Bakgrunn: Faglig kvalitet på helsetjenester knyttes ofte til bruk av tilgjengelig og pålitelig kunnskap. Delirium, en akutt forvirringstilstand, forekommer hos 20 – 80 % av intensivpasientene og innebærer økt dødelighet, lengre sykehusopphold og langtidsplager for pasienten. Delirium blir imidlertid ofte oversett hos pasienter som ikke kan kommunisere verbalt. En kunnskapsbasert retningslinje anbefaler derfor at intensivpasienter blir regelmessig vurdert med Confusion Assessment Method for the Intensive Care Unit (CAM-ICU). Det er usikkert om dette blir gjort. Hensikt: Målet med kvalitetsforbedringsprosjektet var å sikre at intensivpasienter med delirium blir oppdaget, slik at de kan behandles for dette. Metode: Klinisk audit ble gjort av sykepleiedokumentasjonen til 47 pasienter i løpet av tre måneder. Pasientjournalene ble retrospektivt undersøkt for bruk av CAM-ICU. For å få dypere innsikt i dagens praksis ble 18 tilfeldige pasientjournaler trukket ut fra utvalget. Her ble sykepleiernes beskrivelse av kognitiv status undersøkt. Beskrivelser av de fire kjennetegnene for delirium ble bearbeidet til dikotome variabler, summert og brukt som baselinemåling for prosessendring. Resultat: CAM-ICU var ikke dokumentert brukt. Sykepleierapporter tilhørende 18 pasienter viste at tilnærmingen til delirium var usystematisk og preget av subjektiv vurdering. Et fåtall sykepleienotat (4,3 %) inneholdt komplett vurdering. Sentrale kjennetegn for delirium, uoppmerksomhet og endret bevissthet, var sjelden vurdert. Som konsekvens av auditresultatet ble tiltak som undervisning om CAM-ICU, elektronisk påminnelse ved ikke-utført prosedyre og tilbakemelding på etterlevelse av prosedyre iverksatt. Praksis ble fulgt i 15 uker etter iverksettelse av endringstiltak. CAM-ICU ble utført gjennomsnittlig i 27,5 % av tilfellene, men prosessen var ustabil over tid. Delirium ble identifisert hos betydelig flere pasienter etter endringstiltak ble iverksatt, 52,9 % mot 23,4 % før endring. Konklusjon: Klinisk audit avdekket praksis i utakt med gjeldende anbefalinger. Enkle tiltak forbedret praksis noe og flere pasienter med delirium ble oppdaget. Tydeligere endringsledelse og aktivisering av lokale ”champions” kan trolig forbedre etterlevelse av prosedyre.