Holdning og atferd relatert til kunnskapsbasert praksis - en kartleggingsstudie

Abstract

Bakgrunn: Nasjonale føringer tilsier at helse- og sosialarbeidere samt lærere innen helsefag skal jobbe kunnskapsbasert. For å fremme bruken av nye forskningsresultater i praksis og i undervisning opprettet Høgskolen i Bergen en videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i 2004. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge holdning og atferd relatert til kunnskapsbasert praksis hos personer som har fullført videreutdanning i kunnskapsbasert praksis. Metode: En survey ble gjennomført blant tidligere deltakere av videreutdanningen ”Å arbeide og undervise kunnskapsbasert” (n=291). KBP holdnings- og implementeringsskala samt et skjema med bakgrunnsspørsmål ble sendt per post til deltakernes private adresser vinteren 2010/11. Resultat: Studien hadde en svarprosent på 75,4 %. Deltakerne av videreutdanningen hadde positive holdninger til kunnskapsbasert praksis, men deltakere med pasientkontakt utførte ikke så ofte aktiviteter relatert til kunnskapsbasert praksis. Deltakere som deltok i et kunnskapsbasert nettverk var mer positive og utførte oftere aktiviteter relatert til kunnskapsbasert praksis enn de som ikke deltok. Deltakere med mastergrad var også mer positiv til kunnskapsbasert praksis. I tillegg hadde lærere ved høgskoler en statistisk signifikant høyere gjennomsnittlig skåre på KBP holdnings- og implementeringsskala enn helse- og sosialarbeidere i praksis. Konklusjon: Deltakelse i kunnskapsbaserte nettverk kan være positivt for holdninger og atferd relatert til kunnskapsbasert praksis. I tillegg kan mastergrad være positivt for holdninger til KBP. En kultur som iverksetter tiltak for å øke helse- og sosialarbeideres deltakelse i kunnskapsbaserte nettverk, aktivt jobber for å heve utdanningsnivået blant klinikere og verdsetter forskningsbasert kunnskap kan fremme holdning og atferd relatert til kunnskapsbasert praksis.