| dc.description.abstract | Bakgrunn: Å undersøke hva som er den indre motivasjonen for at sykepleiere tar på seg ansvar for å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen sin. Studien er basert på ontologisk forståelse av sykepleiere som tar ansvar for å varsle, i et omsorgsvitenskaplig perspektiv.
Formål: Å få økt kunnskap og forståelse av ansvarets betydning relatert til sykepleiere som varslere, hva som gir indre motivasjon til å varsle og å synliggjøre opplevelser og erfaringer sykepleiere har med å varsle om kritikkverdige forhold. Dette kan bidra til bedre forståelse for varsling, varslerne og deres situasjon.
Metode: Studien har kvalitativt forskningsdesign, med hermeneutisk tilnærming basert på Gadamers filosofi (2003) og hermeneutisk analyse i tråd med Kvale og Brinkmann (2015). Datainnsamling er gjort ved hermeneutisk brevveksling mellom forsker og 2 sykepleiere og hermeneutisk intervju med 2 sykepleiere. Det ble brukt en tema- intervjuguide av semistrukturert karakter.
Resultat: Den hermeneutiske meningsanalysen resulterte i identifisering av tre hovedtema.Det første tema; å være talsperson for medmenneskelighet, handler om at sykepleiere varsler om kritikkverdige forhold for å hjelpe, lindre lidelse, ivareta verdighet og hindre død. Det andre tema; å ta moralsk valg, er sykepleiernes tanker om å måtte gjøre det eneste rette, å være sårbar og å ha tillit, å ha profesjonelle holdninger i omsorgen. Det tredje tema; å være der når andre ikke er det, viser sykepleiernes opplevelser og erfaringer med å være talerør, å se, ta på alvor og å våge, å ikke nå frem, å føle skyld og skam, å være redd og å føle seg alene.
Konklusjon: Den empiriske studien førte til utvikling av en modell av begrep relatert til sykepleiere som tar ansvar for å varsle. I tillegg til caritativt ethos uttrykt som uselvisk kjærlighet avdekker studien begrepene dyd, frihet, vilje, å våke, forbindelse, forpliktelse, moralsk krav, moralsk valg, sårbarhet og avhengighet, tillit, å være profesjonell, å være talerør, å være vitne, mot, makt, lidelse, å bli møtt, skyld, skam, å lytte til og bruke hjertets stemme, frykt, offer, lindre lidelse, ivareta verdighet, fremme helse, claritas, arête, som positive kraftkilder til at sykepleiere tar moralsk ansvar og utgjør deres intensjon og indre motivasjon for å varsle om kritikkverdige forhold. Moralsk ansvar grunnlagt i caritativt ethos uttrykkes i å være talsperson for medmenneskelighet, innebærer et valg om å la seg berøre og er uttrykk for arête. Å varsle er en uselvisk omsorgshandling, gjort i kjærlighet til sitt medmenneske for å lindre lidelse, hindre død, ivareta verdighet og fremme helse. Å ta moralsk ansvar er et valg ut fra møte med den sårbare, avhengige og lidende pasienten om å stå opp for han, hvor det moralske kravet pålegger sykepleieren å svare an. Å ta ansvar for å varsle er en personlig og profesjonell risikohandling som kan medføre straff. Dette viser noen dimensjoner ved varsling, som kan foregå som en dobbelt prosess og det kan innebære dobbelt ansvar, dobbelt mot, dobbelt svik og dobbelt offer. Å ta ansvar for å varsle om kritikkverdige forhold kan bidra til å fremme helse for pasienten og det kan påvirke helsen til sykepleiere som varslere både positivt og negativt. Å varsle kan forstås som en moralsk ansvarshandling grunnlagt i arête, som leder til claritas og er en etisk akt som uttrykker det ytterste i sykepleierens arbeid. | nb_NO |
