Veiledet selvhjelps betydning for å fremme helse

Abstract

Bakgrunn: Brukerorganisasjoner for berørte av spiseforstyrrelse tilbyr veiledet selvhjelp til mennesker som lider av en spiseforstyrrelse. Studien er basert på omsorgsvitenskapelig perspektiv og hvordan veiledet selvhjelp fra en likeperson kan bidra til å fremme helse. Hensikt: Hensikten med studien er økt kunnskap og forståelse for veiledet selvhjelps betydning for helse for mennesker med spiseforstyrrelse. Problemstilling: Hvordan kan veiledet selvhjelp bidra til å fremme helse hos mennesker med spiseforstyrrelse? Metode: Studien har et kvalitativt design med hermeneutisk tilnærming og er basert på individuelle intervju med tre personer som har eller har hatt en spiseforstyrrelse og som har deltatt i veiledet selvhjelp med en likeperson. Kvalitativt forskningsintervju ble valgt som datainnsamlingsmetode. Funn: Informantene erfarer at veiledet selvhjelp fra en likeperson er hjelp som i gode sykdomsperioder er like god eller bedre enn hjelpen fra en fagperson. At likepersonen selv har klart å bli frisk, fremmer håp om å selv klare det samme. Å snakke med en likeperson som har samme erfaring, fremmer troverdigheten til veiledningen og rådene som gis. Tillit, god relasjon til likepersonen, at informantene kjenner seg igjen i likepersonens historie og at hjelpen er frivillig, er avgjørende for at veiledet selvhjelp skal fremme helse.God helse oppleves å være sammensatt og handler om å ha være frisk fysisk, å være glad, ha god selvfølelse, meningsfulle aktiviteter, gode mennesker rundt seg i hverdagen og en meningsfull jobb. Konklusjon: Veiledet selvhjelp og samtale med likeperson fremmer helse for et menneske med spiseforstyrrelse gjennom helhet i kropp, sjel og ånd og gjennom forsoning med lidelsen.