Om å finne balansen mellom materielle og immaterielle mål ved forvaltningen av statseide naturressurser

Abstract

Artikkelen viser hvordan målprogrammering kan brukes for å finne optimal forvaltning av skog når en ønsker å nå to mål som er i konflikt med hverandre. For å lage en bio-sosio-økonomisk modell av skogen må både biologiske, sosiale og økonomiske komponenter inkluderes. Her viser vi en slik modell som predikerer utviklinga i 35 år gitt en rekke restriksjoner som er definert av markedet, statlig politikk, tradisjonelle institusjoner og lokal kunnskap. Resultatet viser at de tradisjonelle institusjonene og den lokale kunnskapen er med på å sikre at skogen ikke ødelegges.