Regionalpolitiske utfordringer i utforming av finanspolitikken

Abstract

Oppgaven tar for seg ulike tilnærminger for hvordan arbeidsledighet sett i sammenheng med befolkning, sysselsetting og pendling kan brukes for å løse regionalpolitiske utfordringer i utforming av finanspolitikken. For å beskrive den nasjonale konjunktursituasjonen i Norge, har oppgaven fokusert på tidsperioden 1977 til 2017, men ettersom det nylig har vært et markant etterspørselssjokk og en periode med lavkonjunktur i Sør-Vestlandsregionen, har hovedfokuset vært på tidsperioden 2014 til 2017. Oppgaven har som mål å svare på følgende problemstilling: «Hvordan kan arbeidsledighet, sett i sammenheng med andre faktorer, gi grunnlag for utformingen og virkningene av regionalpolitiske tiltak?» Kvantitativ forskningsmetode basert på deskriptiv statistikk har blitt brukt for å sammen med tidligere litteratur og teori svare på vår problemstilling. Våre funn i den deskriptive delen har vi presentert i form av tall, kurver/diagrammer og kart. Vi har også utført regresjonsanalyser. Oppgaven konkluderer med at det er forskjeller i arbeidsledighet når vi ser på et regionalt nivå, og at behovet for å justere nivået på samlet etterspørsel varierer mellom regionene. Det konkluderes med at behovet for regionalisert finanspolitikk er tilstede. Hovedkonklusjonen er at det vil være en fordel å utforme finanspolitiske tiltak for et helt arbeidsmarkedsområde, fremfor kun enkeltkommuner med høy registrert arbeidsledighet. Denne konklusjonen er basert på en målsetning om en balansert økonomisk utvikling mellom sentrale og mer perifere deler av ulike arbeidsmarkedsområder.