Brystkreft

Abstract

Problemstilling: “hvordan kan sykepleier kommunisere med brystkreft pasienter for å hjelpe henne på vegen mot mestring?” Bakgrunn: Brystkreft er den hyppigste varianten av kreft hos kvinner i Norge og det oppdages ca 2700 nye tillfeller hvert år som også antas å være økende. En sykepleierfaglig utfordring vil bli den kommunikative tilnærmingen til pasienten, og forholdene rundt dette. Det vil også bli en utfordring å møte pasienten på tvers av de ulike fasene sykdomsprosessen innebærer. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt forståelse for og kunnskap rundt hvordan sykepleier kan kommunisere med bryst kreft pasienter, ut i fra deres ønsker og behov på tvers av de ulike fasene, som prosessen vil innebære for den enkelte. Metode: Litteraturstudiet er basert på relevant forskning, fag og pensumlitteratur. Forskningsartiklene er vurdert etter etiske hensyn og om de er holdbare for oppgaven. Søkeprosessen er beskrevet i oppgaven. Funn: For at kommunikasjonen skal kunne fremstå hensiktsmessig blir det nødvendig å bygge tillit og bli kjent. Her blir det sentralt å fange opp både eget og pasientens ikke-verbale uttrykksmønster, opplevelse av situasjonen og behov. Videre blir det betydningsfult med gjensidig kommunikasjon, opplevelse av at sykepleieren er tilgjengelig og psykisk tilstede, samt at hun fremtrer med en empatisk-, rolig- og vennlig tilnærming og tilpasser seg etter hvor pasienten befinner seg i øyeblikket. For mange opplevdes det også befriende med humor. Telefonsamtale kan være ett godt alternativ når pasienten befinner seg utenfor sykehuset. Konklusjon: For å fremme god kommunikasjon blir det viktig å vise tilgjengelighet, lytte, forstå, akseptere, opptre vennlig og med godt humør samt være oppriktig. Det vil også være helt sentralt å være oppmerksom på det ikke-verbale språket både for å gjøre seg kjent med pasienten, men også for at sykepleieren skal være bevist på hvordan han bruker seg selv da dette kan bli viktigere enn ord.