| dc.description.abstract | Bakgrunn: Kvart år opplever rundt 4000 barn og unge under 18 år, i Noreg, at mor eller far får kreft. Barn som pårørande er ei gruppe det tidlegare har vore lite fokus på, men i 2010 fekk barn som pårørande lovfesta rett til å bli ivaretatt av helsepersonell. Som sjukepleiar er det viktig å ha kunnskap om og kjennskap til desse lovene og forskriftene, i tillegg til å ha kommunikative ferdigheiter.
Problemstilling: «Korleis bidra til meistring hos barn som pårørande når mor eller far har ein alvorleg kreftdiagnose?»
Hensikt: Å få auka kunnskap om og forståing for barn og unge sitt behov for støtte og informasjon, for å kunne meistre foreldra sin sjukdom.
Metode: Litteraturstudie basert på relevant forskings og pensumlitteratur. Søkeprosessen er nøyaktig beskrive og funna er blitt kritisk vurdert ut frå haldbarheit, gyldigheit og etiske omsyn.
Funn: Mange av barna følte på redsel, angst, usikkerheit og bekymring når dei fekk vite om kreftdiagnosen til foreldra. Foreldra var den største informasjonskjelda. Barna ynskte ærleg og konkret informasjon om sjukdommen og prognosen til foreldra. Informasjonsbehov og forståing hang nøye saman med alder og forkunnskapar hos barna. Foreldra synest det var vanskeleg å kommunisere med barna om sjukdommen. Distraksjon var den mest brukte meistringsstrategien.
Konklusjon: Barna treng ulik oppfølging avhengig av alder og forkunnskapar. Informasjonen må tilpassast dei ulike behova og aldersnivåa. Foreldra treng vegleiing i korleis dei skal snakke med barna. Sjukepleiaren må ha kunnskap om bruk av meistringsstrategiar. | nb_NO |
