| dc.description.abstract | Bakgrunn: Fødselsdepresjon kan ramme kvinner under svangerskapet og etter fødsel, og hvert år vil anslagsvis 3000-9000 barselkvinner i Norge oppleve moderate til alvorlige depressive symptomer. Depresjon hos moren kan ha både kortvarige og langvarige konsekvenser for henne selv og negative effekter for barnets utvikling. Det anses som sannsynlig at mange av disse kvinnene ikke blir oppdaget og dermed ikke mottar den behandlingen de trenger og har rett på.
Problemstilling: Hvordan støtte og ivareta mor ved symptomer på fødselsdepresjon?
Hensikt: Formålet er å undersøke hva som kjennetegner en mor som får fødselsdepresjon, for så å få økt forståelse for hvordan en som sykepleier kan ivareta og støtte disse mødrene.
Metode: Bacheloroppgaven er et litteraturstudie, hvor forskning og faglitteratur er benyttet for å belyse problemstillingen.
Funn: I det gjennomgåtte studiene har det vist seg at det er viktig med hyppige konsultasjoner både gjennom svangerskapet og i tiden etter fødsel, slik at det blir kontinuitet i barselomsorgen. Fokuset bør være på mødrenes forventinger og behov, og det kom frem at behovet for sosial støtte og å mestre amming var viktige faktorer. Også økt bevissthet hos helsepersonell og deres forståelse for fødselsdepresjon og dens symptomer kom tydelig frem. Tilslutt viktigheten av å bidra til mestring hos mødrene gjennom informasjon og veiledning.
Konklusjon: Det var helt sentralt at sykepleierne hadde tilstrekkelig kunnskap om sykdommen, og at denne kunnskapen kunne gis videre til mødrene for å øke deres forståelse. Kontinuitet i barselomsorgen var av stor betydning for mødrene og deres opplevelse av støtte og ivaretakelse. Omsorg fra sykepleierne var også helt sentralt. Klarte man som helsepersonell å opparbeide en stabil og trygg relasjon til moren mens hun gikk gravid ville dette også øke muligheten for at hun tok imot videre oppfølging og støtte etter fødselen. | nb_NO |
