| dc.description.abstract | Bakgrunn: Livmorhalskreft er den tredje vanligste kreftformen som rammer kvinner på verdensbasis, og er den vanligste formen for kreft blant kvinner under 35 år. Forskning belyser mange utfordringer knyttet til seksualitet og kroppsbilde etter behandling av gynekologisk kreft. Studier viser også at kvinner ønsker bedre informasjon og veiledning om konsekvensene dette har for seksualitet og kroppsbilde.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere ivareta kvinner som opplever fysiske og psykiske problemer ved sin seksualitet etter behandling mot livmorhalskreft?
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å rette fokus på de fysiske og psykiske endringene ved seksualitet og samliv etter behandling mot livmorhalskreft. Jeg vil dele kunnskapen jeg sitter igjen med, og belyse viktigheten av sykepleierens rolle hos kvinner som opplever endringer i seksualitet etter livmorhalskreft.
Metode: Dette er en litteraturstudie, hvor jeg har funnet relevant forskning i databaser som CINAHL og ProQuest. Sammen med faglitteratur har jeg brukt fem forskningsartikler for å svare på problemstillingen. Dette blir presentert og drøftet senere i oppgaven.
Resultat: Gjennom artiklene kom det frem at de fysiske og psykiske problemene sjeldent kom alene. Dette påvirket kvinnenes livskvalitet, og ble en byrde på parforholdet. Informasjon og veiledning var noe alle kvinnene savnet, og de fortalte at de følte helsepersonell prøvde å unngå temaet.
Konklusjon: Behandlingen av livmorhalskreft bringer både fysiske og psykiske problemer ved kvinners seksualitet. Som sykepleier må man se helheten mellom det fysiske og psykiske, og hjelpe kvinnene å mestre problemene som oppstår. En må være varsom når det kommer til den seksuelle samtalen, og la kvinnene ta styringen over hvor mye de vil dele.
Nøkkelord: Livmorhalskreft, seksualitet, fysiske og psykiske endringer, selvbilde, mestring. | nb_NO |
