| dc.description.abstract | Bakgrunn for val av tema: Gjennom arbeidserfaring har eg møtt fleire personar med demens som bur heime og opplevd ulike problemstillingar knytt til kommunikasjon og tryggleik. I tillegg har eg gjennom sjukepleieutdanninga auka kunnskapen om demens og forstår at eit meir demensvennleg samfunn er eit mål for Helse- og omsorgsdepartementet (Regjeringen, 2015). Problemstilling: Korleis kan personar med demens oppleve tryggleik og kan sjukepleiaren gjennom kommunikasjon bidra til å betre tryggleiken? Oppgåvas hensikt: Å auka kunnskapen om personar med demens som bur heime samt å sjå samanhengen mellom kommunikasjon og tryggleik i demensomsorg. Metode: Oppgåva er eit litteraturstudie, med bruk av forsking i databasar som Cinahl og Svemed. Det vart brukt søkeord som til dømes «dementia», «nursing», «communication», «home bound», «safety» og «patients», engelsk og norsk. Fire forskingsartiklar vert presentert og drøfta i oppgåva. Resultat: Forsking seier at ved å praktisera kunnskap om kommunikasjon og tryggleik til personar med demens som bur heime kan sjukepleiaren utgjera ein forskjell. På bakgrunn av forsking er det hevda at mange ynskjer å bu heime og tenester frå heimesjukepleie er med på å bidra slik at dei kan bu heime med redusert risiko. Oppsummering: Eg har auka kunnskapen min om demens gjennom denne oppgåva og med dette fått nye tankar om korleis ein skal møte personar med demens i mitt arbeid som framtidig sjukepleiar. Ved å ha kunnskap om kommunikasjon og tryggleik hos personar med demens som bur heime, kan sjukepleiar utgjera ein forskjell.
Nøkkelord: demens, kommunikasjon, tryggleik og sjukepleie | nb_NO |
