| dc.description.abstract | Bakgrunn: I dag lev omlag 71000 personar med demens. Omlag 19% av personar med demens i sjukeheimar opplever tvang i løpet av ei veke. Ut i frå mine erfaringar i praksis får eg inntrykk av at det finnes mørketall på dette området.
Problemstilling: Korleis kan ein sjukepleiar ved hjelp av personsentrert omsorg redusere bruken av tvang til personar med demens på sjukeheim?
Hensikt: Hensikta med oppgåva er å auke kunnskapen kring personar med demens, juridiske rammer, tillitsskapande tiltak og etiske-prinsipp knytt til problematikken i bruk av tvang blant personar med demens. Eg ynskjer ei djupare forståing innan faktorar som kan bidra til tvang blant personar med demens, samt korleis eg kan nytta eit humanistisk syn som personsentrert omsorg til å redusere bruken av tvang.
Metode: Oppgåva bygger på litteraturstudie. Eg har nytta databasar som CINAHL og ProQuest. For å finne relevante forskingsartiklar har eg nytta søkeord som dementia, coercion, nursing home, power, ethics, nurs*, restraint, aggression, dignity, patient, behavior problems, dementia care og qualitative.
Resultat: Funn i artiklane tyder på at organiseringa av sjukeheimane spelar ei sentral rolle i bruken av tvang, her under tilstrekkeleg bemanning. Andre faktorar som bidrar til tvang er lite kunnskap kring personar med demens, ulike tolkingar av juridiske rammer, lite kunnskap om personen med demens, sjukepleiarens syn på personen med demens og evna til å reflektere etisk. Funn i artiklane legg vekt på eit spekter av alternative strategiar som blir forsøkt før ein tyr til tvang, deriblant distraksjon, eliminere alternativ, fleksibilitet og ein-til-ein pleie. I samsvar med personsentrert omsorg og etablering av eit menneske-til-menneske forhold vil mogleiken til å redusere bruken av tvang forbetrast. | nb_NO |
