Fysisk aktivitet som tiltak i behandling av pasienter med depresjon

Abstract

Bakgrunn for valg av tema Pasienter med depresjon vil vi som sykepleiere treffe i alle deler av helsevesenet. Samtidig er det et økende problem i samfunnet. Derfor vil vi styrke vårt kunnskapsnivå slik at vi best mulig kan hjelpe denne pasientgruppen. Vi synes at psykiatri og fysisk aktivitet er et interessant tema, og vil sette oss inn i hvordan fysisk aktivitet kan nyttes som behandlingstilbud. Problemstilling «Hvordan kan sykepleier fremme fysisk aktivitet hos pasienter med depresjon i hjemmesykepleien?» Vi har også et underspørsmål: «Har fysisk aktivitet effekt i behandling av voksne pasienter med depresjon?» Fremgangsmåte Vi har gjort søk i databaser og nytta oss av forskningslitteratur, pensumbøker og lånt fagbøker fra biblioteket. Funn og konklusjon Fysisk aktivitet har effekt på de depressive symptomene. Depresjon har en negativ effekt på motivasjonen til å drive med fysisk aktivitet. For å hjelpe en pasient til å starte med fysisk aktivitet må vi kartlegge pasientens barrierer og fremkalle den indre motivasjonen. Vi må skape en trygg relasjon gjennom god kommunikasjon og samhandling. Aktiviteter som er individuelt tilpasset og oppfølging over tid er nødvendig. Det er behov for samarbeid med andre aktører da tiden ofte er knapp i hjemmesykepleien.