| dc.description.abstract | Bakgrunn og hensikt med studien:
Mange pasientar i sluttfasen av livet ønsker å få vere mest mogleg heime. Pårørande har ei viktig rolle i omsorga for den sjuke, og deira meistring av heimesituasjonen vert ofte avgjerande om den sjuke kan vere heime. Helsetenesta har ansvar for å sikre fagleg forsvarlege tenester, og styrke pårørande i meistring av heimesituasjonen.
Hensikten med studien var å utforske nære pårørande sine erfaringar med prosessen kring Individuell Plan(IP) i palliativ fase. Om bruk av IP bidrog til å styrke pårørande si evne til meistring med ein alvorleg sjuk heime. Pårørande sin erfaringskunnskap er viktig for at helsetenesta kan tilrettelegga for pårørande si meistring av heimesituasjonen gjennom bruk av IP.
Metode og utval:
Kvalitativt design med ei fenomenologisk hermeneutisk tilnærming er brukt for å få fram pårørande sine levde erfaringar. To fleirstegs fokusgrupper i Helseregion Vest området var datainnsamlingsmetoden, og til saman 12 kvinnelege forskningspersonar deltok. Desse representerer 5 IP. Intervjua var gjort frå 4 månader til 18 månader etter dødsfallet. Lindseth & Norberg (2004) sin fenomenologisk hermeneutiske analysemetode er brukt.
Resultat:
Prosessen kring IP i palliativ fase kan styrke meistring hjå nokre forskningspersonar. Nokre forskningspersonar opplevde auka meistring gjennom formalisering av ansvarlege fagpersonar og ressursnettverk. Helsetenesta stod fram som ei heil, koordinert, informert og samanhengande teneste. Nokre opplevde IP bidrog til ivaretaking av håp og verdighet. For andre forskningspersonar hadde IP lita eller inga betydning. IP blir meir brukt der fagpersonar, eldsjeler, tar initiativ til oppstart. Prosessen med IP starta seint i forløpet. Ivaretar helsetenesta sitt ansvar for informasjon om, initiativ til og tilrettelegging for ein god prosess kring IP slik me juridisk er forplikta til?
Konklusjon:
Omsorg for alvorleg sjuke og døyande er krevande for nære pårørande i palliativ fase. Informasjon og initiativ til oppstart av IP bør prioriterast meir av kommune- og spesialisthelsetenesta. Helsetenesta bør tilrettelegge for ein god dialog mellom ansvarleg fagperson, pasient og pårørande så tidleg som mogleg i palliativ fase. Dialogen må baserast på tillit, brukarmedverknad og likeverd. Prosessen kring IP kan då styrke pårørande si meistring av heimesituasjonen, og tilrettelegge for ei livsavslutning i heimen i tråd med pasient og pårørande sine ønsker. Det er behov for vidare studier innan IP, palliasjon og pårørande omsorg. | nb_NO |
