| dc.description.abstract | Bakgrunn: I et voksende flerkulturelt samfunn vil sykepleiere i stadig flere situasjoner møte mennesker med annen kulturell bakgrunn som har behov for helsehjelp. For å kunne utøve god helsehjelp er en avhengig av en kompetanse som legger vekt på det kulturelle i møte mellom sykepleier, pasient og pårørende.
Problemstilling: Hvordan utøve omsorg til foreldre med annen kulturell bakgrunn som har barn innlagt på sykehus?
Hensikt: Belyse hva som er viktig at sykepleier har kunnskap og kompetanse om i samhandling med foreldre med annen kulturell bakgrunn som har barn innlagt på sykehus. Og redegjøre for den forskningen som eksisterer på det aktuelle området.
Metode: Det er tatt i bruk litteraturstudie som metode. Det er tatt i bruk seks forskningsartikler for å belyse problemstillingen. Videre er pensumlitteratur fra bachelor i sykepleie og annen litteratur, samt offentlige kilder, som lovdata, benyttet.
Resultat/Oppsummering: Flere områder kommer frem som betydningsfulle gjennom studien. Kulturelle forventninger som sykepleiere, pårørende og pasient har i møte med hverandre som farger deres samhandling, og kulturelle barrierer, som språk, er avgjørende for den enkelte opplevelse av omsorg og tilfredshet i møte med helsevesenet. Sykepleiers kulturelle kompetanse kan være avgjørende for å utøve god omsorg, men omhandler mer åpenhet og respekt for andre heller enn kunnskap om generelle kulturelle preferanser. Det argumenteres for at kulturell kompetanse er en egenskap som utvikles gjennom erfaring, heller enn ervervet kunnskap. Likevel ansees det som en sentral del av sykepleierutdanningen. | nb_NO |
