| dc.description.abstract | Bakgrunn: Mange ønsker å dø i sitt eget hjem dersom de rammes av uhelbredelig sykdom. Det vektlegges at pasienter med alvorlige sykdommer bør få dø hjemme dersom de ønsker det. Økt fokus på tidlig utskriving fra sykehus gjennom samhandlingsreformen, har skapt større press på hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien har nå et større antall pasienter med komplekse pleiebehov, heriblant pasienter med behov for terminal pleie. Dette setter hjemmesykepleiens ressurser og kompetanse under press.
Hensikt: Hensikten med studien er å øke forståelsen for hvordan informasjon kan påvirke pleie- og omsorgsutøvelsen hos hjemmesykepleieren, når pasienter skrives ut for å få dø hjemme.
Metode: Litteraturstudie, med anvendelse av seks ulike kvalitative artikler samt relevant teori.
Funn: Utførelse av terminal pleie i henhold til faglig forsvarlighet setter store krav til kompetanse og klinisk erfaring hos sykepleierne. Allikevel opplever sykepleiere uten videreutdanning og/eller relevant erfaring å bli satt til å administrere slik pleie relativt alene. Sykepleierne kan ha en isolert arbeidshverdag, med mangel på faglig og medmenneskelig støtte. Det avdekkes tidvis alvorlige feil i medikamentlister, hvilket skaper mistillit til dokumentasjonen generelt. Individuell plan anses som viktig, men er allikevel ikke anvendt i utstrakt grad. Ressurssykepleiere i kommunene blir ansett som en ressurs både for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Både ressurssykepleier og palliativt team anses å være viktige elementer for å spre kunnskap om palliasjon i kommunen.
Oppsummering: Systemer for delt beslutningstaking og maktfordeling kan skape større grad av lagfølelse og læringskultur. Sykepleieren må også anvende tid med pasienten, og være tilgjengelig for pasienten for å kunne danne et bilde av pasientens verdier og trossystemer. | nb_NO |
