| dc.description.abstract | Bakgrunn for valg av tema: Bakgrunn for valg av tema kommer fra både privaterfaring og praksiserfaring. Jeg har selv erfart hvordan fysisk aktivitet i naturen kan påvirke meg. I praksis observerte jeg hvordan naturen kunne påvirke mennesker med en depresjon. Jeg visste fra før at manglende motivasjon kunne være en utfordring hos mennesker med en depresjon. Dette ble bekreftet da jeg så utfordringene de ansatte møtte på da de organiserte felles aktiviteter. Derfor vil jeg undersøke hvordan man kan motivere mennesker med en depresjon til å bruke fysisk aktivitet.
Problemstilling: Hvordan motivere mennesker med en depresjon til å bruke fysisk aktivitet i naturen som en behandlingsmetode?
Hensikt: Hensikten med studiet var å svare på problemstillingen.
Metode: Oppgaven er bygget opp som litteraturstudie og har hovedvekt på sykepleieteoretiker Joyce Travelbee, lege og psykiatrispesialist Egil W. Martinsen, i tillegg til 4 forskningsartikler og en fagartikkel.
Resultat: Å motivere mennesker med en depresjon til fysisk aktiviteten i naturen krever tid, empati, evne til å lytte og til å skape en relasjon. Sykepleier må selv være engasjert i arbeidet og ha kunnskap. Kunnskapen bør formidles slik at pasienten forstår viktigheten av bevegelse, og empowermentprosessen bør vektlegges. Sykepleier bør kartlegge hvilken fase pasienten befinner seg i, og deretter sette realistiske mål. Det bør legges opp til progresjon, og hele tiden være fokus på at pasienten skal klare seg mest mulig selv.
Oppsummering: For å motivere mennesker med en depresjon til fysisk aktivitet stilles det ulike krav fra ledelsen, sykepleier og pasienten selv. Prosessen i seg selv består av flere faser hvor alle er et samarbeid mellom sykepleier og pasient. | nb_NO |
