| dc.description.abstract | Bakgrunn for valg: Jeg har erfart i min jobb i hjemmesykepleien at kompresjonsbehandlingen ikke er optimal, og at det er forbedringspotensial på dette området. Det er store utgifter for samfunnet for hver pasient som behandles for venøse leggsår, så mye som 110 000 svenske kroner per pasient årlig. Sårene er et problem for pasienten, i og med at det fører til sosial isolering, depresjon, frustrasjon, redusert livskvalitet og negativt selvbilde.
Problemstilling: Hvordan oppnå sårheling av venøse leggsår hos pasienter i hjemmesykepleien ved hjelp av kompresjon?
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse problemstillingen, og svare på problemstillingen.
Metode: Benyttet metode er litteraturstudie. Det er blitt brukt forskningslitteratur, faglitteratur og teori for å belyse problemstillingen.
Funn: Sykepleiere har for lite kompetanse om venøse leggsår, og kompresjonsbehandling. Utilstrekkelig kompetanse blant sykepleierne kan true pasienten sin sikkerhet. Det fører til unødvendig lidelse, smerter og forsinket sårheling. Kompresjonsbehandling blir ikke alltid brukt og det er lite kontinuitet i behandlingen av venøse leggsår. Sykepleierne sier selv at kompetansen deres er utilstrekkelig. Det er behov for økt kompetanse i forhold til behandlingen. Det kommer også frem at det er dårlig organisering av behandlingen av venøse leggsår.
Konklusjon: For å oppnå sårheling av venøse leggsår ved hjelp av kompresjon er det flere faktorer som må være til stede. For det første må pasientene få kompresjon, og denne må bli lagt riktig. De som utfører kompresjonsbehandlingen må ha kompetanse, noe det er mangel på. Kompetanseheving er derfor nødvendig. Det må også være kontinuitet i behandlingen, slik at såret heler raskere og slik at pasienten blir selvstendig raskere. Organiseringen må føre til at kompresjonbehandlingen blir faglig forsvarlig. | nb_NO |
