| dc.description.abstract | Oppgaven er en studie som handler om resultatenhetslederes forståelse av sin rolle etter implementering av reformelementer som kom med NPM- ideologien. Samhandlingsreformen som ble innført i 2012, med sitt tydelige krav til desentralisering av helsetjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten, har gitt kommunene et utvidet ansvar for å håndtere den demografiske utfordringen. Formålet med oppgaven er å få bedre kunnskap om hvordan dette samlet har påvirket ledelse, hvilke ledelsesutfordringer de møter og hvordan dette påvirker deres handlingsrom.
Oppgaven er en kvalitativ studie, hvor formålet er å undersøke hvordan ledere snakker om ledelse. Gjennom semistrukturert intervjuform har jeg intervjuet fem resultatsenhetsledere. Gjennom en diskurspsykologisk tilnærming utforskes hvilke diskurser lederne bruker for å forklare hvordan ledelse fremstår for dem. Kartlegging av diskurser har funnet sted gjennom å bruke Potter og Wetherells diskurspsykologi.
Analysen viser at der trer frem ulike paradokser og kamper når de forteller hvordan de ulike styringsverktøyene utfordret dem i utøvelse av ledelse. Et av paradoksene som fremsto var at det ikke var akseptert i kulturen å si at man ønsket å bli leder. Derimot var det legitimt og fortelle at man elsket ledelse når man ført var blitt leder. Kampene som oppsto handlet om hva utøverne opplevde som formålstjenlig å måle til sammenligning med det som viser kvaliteten på tjenestene, økonomi versus omsorgen og rettighetsbaserte tjenester versus det faglige skjønnet. Kampene som oppsto kan sees med bakgrunn i ledernes selektive fokus på økonomien. Ledernes opplevelse av bestiller- utfører modellen var at det hadde for så vidt gått seg til for det var jo egentlig forvaltningen som bestemte. | nb_NO |
