Restar av det menneskelege: Ei analyse av kva funksjonar Nygårdsparken har for rusmisbrukarar

Abstract

Denne studien handlar om opne russcener og kva funksjon desse har for rusmisbrukarar. Føremål med studien er å få betre kunnskap om, og innsikt i kva opphald i opne russcener har å bety for rusmisbrukaren. Dette kan igjen gje nye perspektiv på kvifor slike stadar opprettheld seg og kva deira funksjonar er. I studien er det nytta kvalitativ metode med intervju av rusmisbrukarar som oppheld seg i den opne russcena, samt Nygårdsparken og informantar som arbeider nært med denne gruppa. Studien er sosiologisk underbygd, med teoretiske innspel frå andre retningar. Funn visar at den opne russcena i Nygårdsparken har ulike funksjonar for rusmisbrukaren. Nygårdsparken er ein injiseringsstad der rusmisbrukaren ved injisering opplever seg mindre stigmatisert enn elles. Funn visar at rusmisbrukaren dannar kapital og habitus som er påverka av feltet han oppheld seg i. Dei eigenskapane og kapitalformene han tileignar seg er lite verdsatt i andre felt. Rusmisbrukaren kan òg forståast til å vere i ein unntakstilstand både gjennom at han blir utsett for ein inkluderande eksklusjon frå samfunnet og gjennom å vere avhengig av rusmiddel.