| dc.description.abstract | Den enkelte kommune har i dag stor frihet til å bestemme hvordan man skal organisere seg. På samme tid sender staten tydelige styringssignal både til skoleeiere og skoleledere i forhold til innhold og tiltak som må prioriteres. Det kommuniseres sterke forventninger til skolen om å utvikle praksis som bidrar til økt læring, utvikle seg som lærende organisasjoner samt drive utviklingsprosjekter hvor en fokuserer på kunnskapsbasert praksisendring i forhold til skolens behov.
Denne studien rettes søkelyset mot hvilken betydning rektorer vurderer at deres handlingsrom har for muligheten til å drive skoleutvikling. Temaet blir belyst gjennom kvalitative intervju med syv rektorer fra skoler som over tid har hatt positiv utvikling i forhold til elevenes læringsresultater. I intervjuene undersøkes det hvordan rektor opplever sitt handlingsrom, hvordan han opplever sammenhengen mellom: -handlingsrom og utviklingsarbeid, -handlingsrom og støtte fra skoleeier samt -handlingsrom og elevenes læringsresultater. I tillegg blir rektorene spurt om hva som må til for å utnytte handlingsrommet i større grad enn i dag.
Funn fra undersøkelsen viser at rektorene opplever å ha et stort handlingsrom, men at modell for ressurstildeling i vesentlig grad oppleves begrensende på handlingsrommet. Rektorene savner tettere dialog, oppfølging og til dels styring fra skoleeiernivået og antyder at kapasiteten på dette nivået kanskje er for liten. De ser klare sammenhenger mellom utnyttelse av handlingsrommet i form av prioriterte utviklingsarbeid ved skolen de siste år og elevenes læringsresultater. Av faktorer som kan bidra til større utnyttelse av handlingsrommet enn hva realiteten er i dag, vektlegges tettere oppfølging av de ansatte samt det å styrke samspillet mellom skoleeier og skolene i kommunen. | nb_NO |
