| dc.description.abstract | Bakgrunn: I 2011 ble over 29907 nordmenn rammet av kreft. For pasienter som er uhelbredelig syke vil håp være et sentralt begrep. Mennesker som er rammet av kreft hvor lindrende behandling står i fokus, ønsker noen ganger å være hjemme, hvor hjemmesykepleien utfører tjenesten.
Hensikt: Hensikten med denne studien er å få økt kunnskap om hva sykepleiere kan gjøre for å opprettholde håpet til kreftpasienter i palliativ fase.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleieren bidra til at håpet opprettholdes hos kreftpasienter i palliativ fase?
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, hvor relevant forskningslitteratur og teori besvarer problemstillingen.
Funn: Funnene som ble vektlagt i denne oppgaven er væremåten til sykepleieren, kommunikasjon, formidling av informasjon, eksistensielle og åndelige behov, og bosituasjon. Holdningen til sykepleieren har innvirkning på pasientens opplevelse av situasjon og kan være med på å opprettholde eller redusere håp. Å vise at en har tid til å lytte når pasienten har behov for det, er viktige egenskaper hos sykepleieren. Oppgaven vektlegger også betydningen av tilpasset informasjon til den enkelte ut ifra deres behov. Informasjon har også ført til at pasient og pårørende ser muligheten til at vedkommende kan dø hjemme. Kommunene må sørge for et helhetlig pasientforløp og sykepleieren må være faglig trygge for at pasienten kan bo hjemme.
Konklusjon: Hva som hindrer og fremmer håp er individuelt. Gode relasjoner mellom pasient og sykepleier, og kunnskap om faktorer som har innvirkning på håp, er avgjørende for at sykepleieren kan ivareta pasienten. | nb_NO |
