Håp ved livets slutt

Abstract

Bakgrunn: Hvert år rammes flere tusen mennesker av kreft. I 2011 rundet dødstallet nesten 11 tusen i Norge, og det er ventet en 30 % økning av nye krefttilfeller frem mot 2020. Terminale kreftpasienter er en veldig sårbar gruppe, som krever flinke og kunnskapsrike sykepleiere for å få tilfredsstilt sine behov. Hensikt: Jeg ønsker med denne studien å øke kunnskapen hos sykepleiere i møtet med kreftpasienter under palliative behandling, der fokuset er rettet mot håp. Metode: Oppgavens metode er en systematisk litteraturstudie. Forskning er funnet gjennom søkedatabasene Cinahl, Pubmed og PsykINFO, litteratur gjennom pensum, og fagartikler gjennom søk i Sykepleien. Funn: Sykepleier må bygge god relasjon med pasienten for å kunne utføre god omsorg som fremmer håp. For å skape trygghet er det viktig å gi ærlig informasjon av god kvalitet når pasienten ønsker det. Videre er det viktig for pasienten å føle kontroll over eget liv, ved bevaring av funksjonsevne, god smertelindring og oppnåelse av betydningsfulle mål. Det er avgjørende at pasienten finner aksept for døden for å føle indre ro og velvære. Konklusjon: Det kreves mye kunnskap og mot hos en sykepleier som skal klare å tilfredsstille den terminale kreftpasients behov. Forholdet mellom håp og håpløshet står veldig nært, og påvirkes lett av mange faktorer. Sykepleier må tilfredsstille både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov for at pasienten skal føle håp.