| dc.description.abstract | Bakgrunn for valg av tema: Gjennom praksiserfaring har jeg møtt flere mennesker som har fått beskjed om at de har uhelbredelig kreft. De har kort gjenværende levetid, og har som følge av dette mistet håpet. Jeg har i møtet med disse pasientene, følt at jeg har for lite kunnskap, og ønsker å få mer kunnskap om hva sykepleier kan gjøre for å fremme håpet og unngå håpløshet.
Problemstilling: ‘’Hvordan kan sykepleie fremme håp til voksne kreftpasienter i en palliativ fase på sykehjem?’’
Oppgavens hensikt: Hensikten med oppgaven er å få mer kunnskap om, og fokus på håp og dens betydning for mennesker med uhelbredelig kreftsykdom. Dette identifiseres i flere studier, og i Joyce Travelbee’s teori.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, og jeg har brukt databasen CINAHL. For å finne relevant forskning brukte jeg søkeorda: cancer, palliative care, palliative treatment, hope, nursing care, nursing, hopelessness, nursing facilities. Fire forskningsartikler er valgt og presentert i oppgaven, og senere drøftet opp mot praksiserfaringer og teori.
Resultat: Det kommer frem i forskningsartiklene faktorer som fremmer og hemmer håpet hos pasienter som har uhelbredelig kreftsykdom. Det kommer frem at det er av stor betydning av sykepleier skaper en god relasjon med den kreftsyke, og at dette øker sjansen for at pasienten opplever håp.
Oppsummering: For pasienter som er diagnostisert med uhelbredelig kreft, er fenomenet håp viktig. Det å bevare håpet gjennom sykdom og lidelse, øker livskvaliteten til den syke. Så lenge det er liv, er det håp, selv døende pasienter opplever håp. Ved at sykepleier har mer kunnskap og innsikt i håpet og dens betydning, bidrar hun til at den syke ikke opplever håpløshet.
Nøkkelord: Håp, håpløshet, kreft | nb_NO |
