| dc.description.abstract | Vi har i denne oppgaven fokusert på bruken av utenlandsk arbeidskraft på Haugalandet. Bakteppet for dette fokuset har vært den økende arbeidsinnvandringen som man har sett i kjølvannet av at vi i dagens Norge har et næringsliv som ”går så det griner”. Denne farten i økonomien har heller ikke gått upåaktet hen på Haugalandet, og i mangelen på tilstrekkelig norsk arbeidskraft har man også her i regionen måttet rette blikket utenfor Norges landegrenser.
Gjennom denne oppgaven har vi sett på hvordan bedrifter på Haugalandet håndterer problemstillinger knyttet til bruken av utenlandsk arbeidskraft. Da har emner som blant annet holdninger, kommunikasjon og tilrettelegging vært noe av det vi har hatt under lupen. De funn som vi har gjort har vi koblet opp mot teorier innenfor sosiologi og sosialantropologi for å sette dem inn i en teoretisk ramme. Selv om dette er teorier som vanligvis faller litt utenfor det en vil kalle økonomisk teori, så har vi gjennom våre analyser sett at de er høyst relevante i forhold til økonomiske begreper som markedskrefter og kostnader.
Måten vi har valgt å løse oppgaven på er at vi har benyttet oss av kvalitativ metode, hvor vi har intervjuet ulike bedrifter rundt på Haugalandet som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. For å få et mer nyansert bilde valgte vi også å intervjue et lokalt NAV-kontor, da de fremstår som et nøytralt ledd mellom norske arbeidsgivere og utenlandske arbeidstakere.
Det oppgaven har kommet frem til er at mye av ansvaret for den utenlandske arbeidskraften på Haugalandet er overlatt til bemanningsselskaper. Dette gjelder i sær større selskaper som trenger utenlandske arbeidstakere i større skala og ofte på prosjektbasert basis. I mindre bedrifter vil en se en større helning mot at bedriftene selv tar et større ansvar for å rekruttere inn den utenlandske arbeidskraften. Utover dette har vi også sett at en av de utfordringene som kan ventes i fremtiden er en hardere kamp om den utenlandske arbeidskraften som følge av bedre kår og større etterspørsel i de respektive utenlandske arbeidstakernes hjemland. I fortsettelsen av dette vil det bli viktig å skape et inkluderende arbeidsliv som favner bredere enn hva som i dag er tilfellet på Haugalandet, slik at man i større grad får utnyttet de ledige ressursene som blant annet flyktninger som per i dag holdes utenfor arbeidsmarkedet er i besittelses av. | en |
