| dc.description.abstract | Som sykepleier på en postoperativ intensivavdeling vil en alltid komme borti pasienter med
smerter av varierende grad. Da er det viktig med gode kunnskaper og hjelpemidler for å kunne
lindre pasientens smerte. I min erfaring fra postoperative pasienter opplever jeg at de kan komme
til intensivavdelingen med store smerter. Har de store smerter kan dette gjøre at de puster dårlig, de
er urolige i sengen og de kan rive ut utstyr og sår kan gå opp i ”kampens hete”. Retningslinjer i
smertebehandlingen og bruk av hjelpemidler synes jeg ofte kan virke litt tilfeldige og uklare.
Mennesker reagerer ulikt på smerter og de oppfattes forskjellig. En pasient kan oppleve sin smerte
mye verre enn det som er ”vanlig.” Dette vises også i McCaffery og Beebe (2003:16) sin definisjon
på smerte: ”smerte er det som den personen sier at det er, og den eksisterer når personen som
opplever smerte, sier at han har smerte.”
Mye teori innenfor sykepleie beskriver kunnskap og smertebehandling på sykehus i dag som dårlig
og underbehandlet. Til tross for at det er mye forskning som dokumenterer høy forekomst av
smerter, og nye, bedre behandlinger utvikles, får mange pasienter ikke den hjelpen de burde ha fått
(Rustøen og Wahl, 2008).
Tidligere forskning viser gang på gang at pasienter får for lite smertebehandling i forhold til de
smertene de opplever. Sykepleier tror som regel hun gir en god smertebehandling til pasienten ut i
fra hennes syn, men resultater viser at det ofte ikke er slik (Watt- Watson mfl. 2001). Forskere
mener det er manglende kompetanse hos helsepersonell i tillegg til dårlig organisering og
manglende rutiner på smertelindring. Smerteskala som hjelpemiddel er også lite brukt i mange
sykehus. I følge McCaffery er det pasientens tallmessige rapporter som er den eneste gyldige
indikator på smerteintensitet (Reiersdal mfl, 2007). | en |
