Å være ektefelle til en pasient med akutt hjerteinfarkt : opplevelser og erfaringer den første tiden etter sykehusoppholdet

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å få innblikk i hvordan ektefellen til hjerteinfarktpasienten opplever den første tiden hjemme etter sykehusoppholdet samt å få belyst om den informasjonen som blir gitt ektefellen på sykehuset oppleves som en hjelp til å takle hverdagen i partnerens rehabiliteringsfase. Jeg har et ønske om å bidra til økt kunnskap omkring temaet.

Studien har en kvalitativ forskningstilnærming med et fenomenologisk perspektiv. Som forskningsmetode er det benyttet fokusgruppeintervju med ni ektefeller derav åtte kvinner og en mann. Intervjuene fant sted hovedsakelig seks til ti uker etter sykehusoppholdet. Dataene er analysert etter en modifisering av Giorgis fenomenologiske analysemetode og Knodels metode for analyse av data ved fokusgruppeintervju. Funnene blir belyst av Antonovskys teori om opplevelse av sammenheng, Benner og Wrubels teori om mestring og omsorg samt Kari Martinsens omsorgsbegrep.

Studien viser at ektefellene hovedsakelig opplever seg ivaretatt på sykehuset og takler partnerens rehabiliteringsfase på en god måte. Det er to hovedfunn. Det ene er at ektefellens opplevelse av den akutte fasen på sykehuset i stor grad har innvirkning på hvordan han/hun takler den første tiden hjemme i etterkant. Å bli møtt med støtte og omsorg under sykehusoppholdet har betydning. Det føles sårt å ikke bli sett som pårørende. God informasjon underveis samt hvordan partneren skal forholde seg i rehabiliteringsfasen er viktige momenter. Det andre hovedfunnet dreier seg om uklarhet knyttet til pårørenderollen til akutt kritisk syk partner på sykehuset og til uballanse i parforholdets kjønnsrollemønsteret i rehabiliteringsfasen.