| dc.description.abstract | Bakgrunn : Omlag en fjerdedel av alle selvmord som begås i Norge hvert år utføres av personer som er i eller som den siste tiden har vært tilknyttet psykisk helsevern. De siste årene har tendensen til selvmord i psykiatrien vært stigende. Sykepleiere står overfor store utfordringer med tanke på å nå meningfulle relasjoner til slike pasienter, og forskning viser til at større tyngde bør legges på å forsøke å forstå selvmordstankegang. Eksistensielle, etiske og faglige spørsmål står sentralt i relasjonsarbeidet med suicidale, som ofte er krevende og tyngende for sykepleiere.
Hensikt : Å svare på problemstillingen «Hvordan kan sykepleiere nå en relasjon til selvmordstruede pasienter på profesjonelt og eksistensielt grunnlag?»
Metode : Oppgaven er utformet som en systematisk litteraturstudie.
Resultater : Sykepleiere må ha solide teoretiske kunnskaper om selvmord og bakenforliggende psykiske lidelser for å oppnå faglig god relasjon til selvmordstruede pasienter. Det stilles krav til kompetanse innen kommunikasjon, evne til selvbevissthet, selvrefleksivitet og bruk av seg selv på en ekte og autentisk måte for å nå genuin pasientkontakt og forstå pasienten. Bevissthet på etiske dilemma er viktig for helhetlig tilnærming til suicidale, og hensyn til juridiske retningslinjer er avgjørende for å beskytte pasienter som er til fare for seg selv. Sykepleieren må imøtekomme pasienten der han befinner seg og åpne for eksistensiell dialog. Også klarhet i eget ansvar i rollen som sykepleier og pasientens ansvar for egne valg er vesentlig. Pasienten må videre ses i sammenheng med sine medmennesker i sin eksistensielle krisesituasjon. | no_NO |
