| dc.description.abstract | Bakgrunn: Pasienter med bipolar lidelse kan i mange sammenhenger ha problemer med å få kontroll over sykdommen etter å ha blitt påvist den. De ekstreme humørsvingningene fører ikke bare til konsekvenser for individets handlingsmønster, men også tanke- og følelseslivet til vedkommende. På verdensbasis er bipolar lidelse blant de sykdommene som fører til størst uførhet blant unge mennesker. Diagnosen kan dessuten føre til tidlig død.
Problemstilling: «Hvordan kan pasienten med bipolar lidelse type 1 leve best mulig liv?»
Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å få en dypere forståelse hvordan man som sykepleier kan hjelpe den «bipolare» pasienten med nyttige tips for hvordan vedkommende best mulig kan leve med diagnosen i hverdagen.
Metode: Denne oppgaven baserer seg på en systematisk litteraturstudie.
Resultat: For å lære seg å leve med bipolar lidelse kan pasienten trenge hjelp med å bearbeide negative tanker og følelser rundt det å ha en alvorlig psykisk lidelse. Dette innebærer at sykepleieren hjelper pasienten til å akseptere lidelsen i sin helhet, der det kreves at vedkommende bryter mot eventuelle fordommer han eller hun kan ha mot psykisk sykdom. Selv om bipolar lidelse 1 bør forstås som en kronisk tilbakevendende sykdom, trenger ikke dette være ensbetydende for at pasienten får et liv preget av dårlig livskvalitet. Gjennom å innarbeide en stabil og forutsigbar livsstil, identifisere personlige triggere og varseltegn for nye sykdomsfaser og ha et godt nettverk, kan pasienten få gode forutsetninger for et godt sykdomsforløp. Å utarbeide en individuell plan kan være særlig nyttig for pasienten. | no_NO |
