| dc.description.abstract | Bakgrunn: Kreft rammer stadig flere mennesker. Som sykepleier vil man før eller senere
møte pasienter med en eller annen form for kreftdiagnose. Å få en kreftdiagnose vil for mange
føles svært belastende, derfor blir det viktig å trekke frem håpet hos pasienten. Som
sykepleier vil man møte denne pasientgruppen i ulike sammenhenger og ved ulike avdelinger
og institusjoner.
Hensikt: Å få økt kunnskap om hva sykepleiere kan gjøre for å styrke håpet hos
kreftpasienter. Hvordan dette kan gjøres ble identifisert i en rekke studier utført innenfor
området, samt Joyce Travelbees (1999) sin teori. I studiene som er utført belyses det hvilke
tiltak som kan igangsettes for å styrke håpet.
Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie, der eksisterende litteratur og
forskningslitteratur samles inn. Artiklene er funnet ved hjelp av søkemotorene Vård i Norden,
SveMed+, ProQuest, Ovid, Cinahl, PubMed, Medline, Cochrane og sykepleien.no.
Søkeordene som er brukt er håp, hope, kreft, cancer, kommunikasjon, communication og
humor.
Funn: Å skape et godt, tillitsfullt forhold til pasienten gjennom god kommunikasjon og
relasjon er viktig for å utøve god omsorg og for å styrke håpet hos kreftpasienten. Sykepleier
kan ved å legge vekt på god relasjon med pasienten bidra med gode samtaler, være lyttende,
imøtekommende, informere, ha humor og ta seg tid til pasienten. Dette sammen med å kunne
fullføre sine mål kan føre til at pasienten får følelsen av å styrke håpet. Videre blir det viktig
at sykepleier legger til rette for at pasienten får muligheten til å snakke om sin åndelige tro og
i tillegg sørge for at pasienten har god kontakt med familie og venner. Sykepleiers oppgave er
å etablere et menneske – til – menneske forhold til pasientene. | no_NO |
