| dc.description.abstract | Bakgrunn: 24 000 mennesker i Norge rammes av kreft hvert år. Forekomsten er økende og det regnes med at hvert tredje menneske her i landet vil få en eller annen form av sykdommen i løpet av sitt liv (Kreftforeningen, 2009). En kreftdiagnose kan oppleves som en trussel mot pasientens håp, og som sykepleier vil det være nødvendig å ha kunnskaper om hvordan hun kan styrke pasientens håp.
Hensikten: å få økt kunnskap om hva sykepleiere kan gjøre for å styrke håp hos kreftpasienter. Dette identifiseres i en rekke studier, samt Joyce Travelbees teori.
Metode: oppgaven er et litteraturstudie der jeg bruker eksisterende litteratur og forskningsartikler. Artiklene er funnet ved hjelp av søkemotorene Vård i Norden og CINHAL. Søkeordene som er brukt er kreft, cancer, håp, hope, intervention, nurse og spirituality.
Resultat: god relasjon med mellom sykepleier og pasient er nødvendig for at sykepleier skal kunne gi god omsorg og styrke pasientens håp. Sykepleier kan gjennom relasjonen bidra med samtale, lytting, observasjon, god informasjon og humor. Dette, sammen med å fullføre mål, kan føre til at pasienten opplever følelsen av kontroll. Målene må ikke nødvendigvis være realistiske, fordi falskt håp eller palliativ usikkerhet også kan være terapeutisk. God smerte- og symptomlindring er også viktig for håpet. Like viktig er det å respektere pasientens tro slik at pasienten føler seg trygg og ser sammenheng i livet. Også spesifikke intervensjonsprogram kan bidra til at pasientens håp styrkes. Det er ikke bare sykepleier som kan styrke pasientens håp, men også pasientens pårørende er av stor betydning.
Konklusjon: sykepleier har en viktig oppgave når det gjelder å gi god omsorg som styrker pasientens håp. Gjennom denne kunnskapen kan hun gjøre en forskjell for den enkelte pasient.
i | en_US |
