ECT- Pasienterfaringer og sykepleiers rolle.

Abstract

Bakgrunn og valg av tema og problemstilling: Erfaringene jeg selv gjorde med ECT i psykiatripraksis. Behandlingen er omstridt og pasienters erfaringer veldig ulike. Helsepersonells holdninger står imot hverandre og sykepleiers ansvar noe diffust. Hensikt: Finne ut hva forskning sier om pasienters erfaringer i forbindelse med behandlingen samt hva de har behov for i løpet av den tiden behandlingen foregår og i etterkant av behandlingen. Jeg går også inn på hva som er sykepleiers rolle og hvordan de kan bidra til omsorg i den prosessen pasientene går gjennom. Metode: Systematisk litteraturstudium bygd på sykepleiefaglige forskningsstudier som belyser de to sidene av problemstillingen. I studiet er det gjort metodekritikk overfor min egen studie, kildekritikk rettet mot anvendt litteratur samt gjort rede for søkestrategi og etiske overveielser. Funn/resultater: Pasienter har ulike erfaringer med behandlingen. Noen har god effekt av behandlingen mens andre angrer på å ha tatt imot den. Det som går igjen i alle studiene er at informasjonen pasientene får er inadekvat eller mangelfull for at de skal kunne gi skriftlig informert samtykke. Det viser seg at sykepleiere har ulike holdninger til behandlingen og de som jobber med ECT- pasienter er usikker på sin egen rolle. Oppsummering: Pasienter som mottar ECT- behandling har et stort behov for informasjon og støtte før, under og etter behandlingene. Sykepleiere kan være en viktig brikke i denne prosessen ved å hjelpe pasienten til å huske informasjonen som blir gitt og være en pasientene kan komme til med spørsmål og tanker rundt behandlingen.