| dc.description.abstract | Mer enn 20 % av alle dødsfall som skjer i Norge i dag skyldes kreft. Dette gjør kreft til en av de vanligste dødsårsakene i vårt land i dag. Ca 10 000 mennesker dør hvert år av denne sykdommen og 6 000 av disse dør innen et år etter at de har fått diagnosen(Jacobsen et al. 2001). Pasienter vil ha behov for terminal omsorg når kurativ behandling ikke lenger har virkning og det ikke er mening i å fortsette behandlingen i forhold til pasientens virkelige behov (Sæteren, 2004). Mennesker har individuelle reaksjoner på det å skulle dø. De fleste kreftpasienter har angst for å bli isolert, kjenne mye smerte og for å bli for avhengige av andre. Det å få en kreftsykdom fører ofte til at pasienter får vesentlig reduserte mestringsferdigheter. Som sykepleier vil det være viktig å legge til rette slik at pasienter skal kunne mestre sin livssituasjon på best mulig måte. Pasienten skal kunne få en akseptabel livskvalitet til tross for kreftsykdommen (Valand & Fodstad, 2001). Hensikten med oppgaven er å belyse hva sykepleiere bør vektlegge i sin pleie til terminale kreftpasienter for at de skal kunne oppleve en så god livskvalitet som mulig. Funn i kvalitative forskningsartikler jeg legger til grunn i oppgaven viser at kreftpasientene følte god omsorg fra de sykepleierne som tok seg tid til å prate, som informerte og forklarte der pasienten var usikker, de som fikk pasienten til å føle seg ivaretatt og de som gav pasienten håp. (Kvåle, 2006) (Halding, 2003). | en_US |
