Hvordan kan sykepleieren ivareta pasienter med nedsatt matlyst og vekttap som følge av langtkommet kreft?

Abstract

Underernæring og vekttap på grunn av kreftsykdom er et kjent fenomen, som påvirker pasientens livskvalitet og overlevelsen av sykdommen. Det er hentydet til at ca. 25-30 % av pasienter med kreft dør som følge av avmagring, og ikke på grunn av tumorvekst i vitale organer. Nedsatt matlyst og vekttap gir blant annet et endret kroppsbilde, som forårsaker bekymringer både hos pasienten og pårørende. I en studie gjort i England, viste at mer en halvpart (52 %) av pasienter med langkommet kreft som mottok palliativ hjemmesykepleie opplevde bekymringer relatert til vekttap og ernæring. Jeg har gjort en litteraturstudie, og funn viser at pasientene opplever blant annet identitetstap, tristhet, og tap av kontroll som følge av nedsatt matlyst og vekttap. Pårørende opplever på sin side frustrasjon, hjelpeløshet og udugelighet i omsorgsytelsen. Det viste seg også at sykepleiere er motvillige til å innlede samtale om vekttap med pasienter og pårørende, og at kartlegging og oppmerksomhet på pasientenes og pårørendes bekymringer er manglende. Både kvaliteten på sykepleien og lindringen av pasientens plagsomme symptomer, kan påvirkes av sykepleiernes manglende kunnskap, om pasientene og pårørendes opplevelse av situasjonen. Sykepleieren bør ha en helhetlig tilnærming til pasientene, som også innebærer fokus på psykiske og sosiale problemer. For å kunne best mulig ivareta denne pasientgruppen må en bli mer oppmerksom på kakeksi og bekymringer knyttet til dette, for eksempel ved tidlig og rutinemessig kartlegging. Noen av tiltak som kan ivareta denne pasientgruppen er informasjonsformidling om kakeksi og støtte til selvhandlingsstrategier. Sykepleiere bør også få mer kunnskap om kakeksi og behandlingen, og tilegne seg bedre kommunikasjonsferdigheter. Pårørende vil også ha behov for oppmerksomhet og støtte. Det trengs mer forskning på psykiske og sosiale innvirkninger av kakeksi, også i Norge.