| dc.description.abstract | Bakgrunn: Hensikten med oppgaven er å fokusere på signalene og utrykkene som de
premature barna kommuniserer ved sin atferd, slik at vi kan imøtekomme dem på en god
måte. Som sykepleier står vi ovenfor en utfordring når det gjelder å tolke det premature
barnets språk. Omsorgsprogrammet NIDCAP er modellen vi sykepleiere må forholde oss til
når vi arbeider med de premature barna. Studien retter seg til de premature barna som er født
før svangerskapsuke 37.
Metode: Denne oppgaven er et litteraturstudie, som innebærer søk i databaser og søk etter
annen relevant litteratur i skolens bibliotek (bibsys).
Resultat: Dersom vi legger til rette for et best mulig tilpasset miljø for barnet, kan vi
imøtekomme deres signaler og utrykk på en god måte. Samtidig må sykepleieren involvere
foreldrene med som barnets viktigste omsorgsperson. Like viktig er observasjonene man gjør
av barnet, som er med på å fange opp det barnet prøver å formidle ”barnets stemme”.
Konklusjon: Igjennom NIDCAP`s mål og prinsipper tas barnets umodenhet hensyn til og
respekteres som et individ utenfor mammas mage. Et nytt liv som starter på en intensiv
avdeling, kan gjøre de først ukene tøffe og harde for det premature barnet, som er skjøre for
sanser og inntrykk. Da blir vår oppgave som sykepleiere å hjelpe det, uten at vi påfører det
unødvendige komplikasjoner og prøve å forebygge senskader. En rekke prosedyrer og daglige
gjøremål, påfører barnet både stress og smerte. Igjennom disse signaliserer barna. For
sykepleiere kan arbeidet med premature barn by på mange og store utfordringer. Ut fra det vi
ser og observerer må vi hjelpe barnet. Slik kan vi yte omsorg og imøtekomme det premature
barnet på en god måte. | en |
