| dc.description.abstract | Det er rundt 1 pr. 600 i befolkningen som selvskader (Beasley 2000). Disse tallene viser til folk som skader seg i så stor grad at sykehusopphold er nødvendig. Når det gjelder selvskading er mørketallene store, dette kommer av at flere rapporterer selvskadingen som uhell og mange behandler og steller sårene sine selv. Det er også mange som velger å holde sin selvskading skjult, noe som videre fører til at helsepersonell ikke blir observante på skadingen (Arnold 2005).
Det er ut fra dette at vi har valgt å skrive om temaet selvskading. Tallene over viser til hvor utbredt selvskading er i befolkningen og mange sykepleier og samfunnsborgere har liten eller ingen kunnskap om dette fenomenet. Grunnet liten kunnskap er det mange som trekker forhastede og forenklede forklaringer og man tolker disse pasientene som oppmerksomhetssøkende og manipulerende (Arnold 2005). Det er ut fra dette viktig å sette fokus på temaet og dermed øke kunnskapsfeltet vårt innenfor dette området.
En annen grunn til at vi har valgt denne problemstillingen er å øke vår forståelse for selvskading slik at vi kan hjelpe pasientene til å forhindre ytterligere skading. Mange sykepleiere føler det kan være deres feil og at de ikke får til jobben sin dersom pasienten ikke viser fremgang og / eller skader seg selv (Arnold 2005). Ved å ha en bedre forståelse om hva selvskading dreier seg om, kan man lettere forstå at det ikke er vår feil dersom pasienten mislykkes og man de slipper å føle seg inkompetente i vårt yrke.
I litteraturen brukes flere begreper om det å påføre seg selv smerte. De mest brukte er ”selvskading” og ”villet egenskade” og de engelske ordene ”self-mutilation”, ”self-harm”, ”self-injury”, ”self- cutting” og ”self-mutilation” (Møhl 2007). I oppgaven velger vi å bruke det norske ordet ”selvskading”. Dette kommer av at problemstillingen vår refererer til selvskading og at selvskading er et mer egnet ord ettersom det er mer allmenn kjent. Det vil da gi flere assosiasjoner enn hvis vi for eksempel hadde valgt villet egenskade. Når vi omtaler selvskadene personer har vi valgt å bruke pronomenet ”hun/ henne/ hennes” om personen som skader seg selv. Dette gjør vi dels fordi det er enklere enn å bruke ”hun/ han”,
men mest fordi det er et flertall av kvinner som selvskader. Når vi bruker ordet pasient/ pasientene mener vi kun mennesker som selvskader og som er innlagt på institusjon.
I denne oppgaven har vi valgt å legge vekt på Travelbee sin sykepleieteori. Dette kommer av at hun fokuserer på mellommenneskelige forhold, noe som vi har valgt å ha fokus på i vår oppgave. Vi har også valgt å ta med de fem terapeutiske prinsippene til Gunderson, som vi kommer vi mer tilbake til under kapitelet om miljøterapi. | en |
