Helsefremming og forebygging av: Diabetes type 2 med arbeidsplassen som setting

Abstract

Tema for oppgaven vår er helsefremmende og forebyggende arbeid og diabetes. Vi har valgt å gjøre et litteratursøk i nyere forskningsartikler for å se på hva den sier om sykepleieres mulighet til å drive helsefremmende og forebyggende arbeid på arbeidsplassen for å forhindre utvikling av type 2-diabetes. Utviklingen av livsstilssykdommer har særlig i vesten blitt en økende trussel for velferdssystemers ressurser og for det enkelte individs helse. Hjerte- og karsykdommer har tidligere vært viet mye fokus og vi ser i dag at disse sykdommene har minket i prevalens, noe de fleste ser som et resultat av folkehelsearbeid for å begrense inntaket av mettet fett i maten. Metabolsk syndrom og andre livsstilssyndromer er stadig oppe i media og livsstil er blitt et elsket og hatet tema alt ettersom samvittigheten er god eller dårlig. Diabetes har økt i prevalens over mange år og har nådd proporsjoner som fører til at den beskrives som en folkehelsetrussel og en epidemi verden over. Dette gir god grunn til bekymring når en ser på alvorligheten av sykdommen og de langtidskomplikasjoner og risikofaktorer for en tidligere død som denne sykdommen bringer med seg. Sammenhengen mellom diabetes og livsstil er blitt tydelig og gjør diabetes til den mest alvorlige livsstilsrelaterte sykdommen vi står ovenfor i dag. Vi mener derfor det er relevant å spørre om det er mulig å drive helsefremmende og forebyggende arbeid for å hindre den negative utviklingen av denne sykdommen i befolkningen. Selv om vårt fokus er på diabetes har vi god grunn til å annta at utfordringen andre livsstilsrelaterte sykdommer medfører for helsen vår også i varierende grad vil bli møtt ettersom de kan dele mye av årsaksforklaringen. I oppgaven har vi brukt betegnelsen diabetes for å gjøre oppgaven lettere å lese. Diabetes omfatter i hovedsak 4 ulike lidelser(Wyller, 2006) og vi har tatt for oss type 2-diabetes dersom ikke noe annet er spesifisert. Vi har valgt å avgrense problemstillingen vår til å ta for seg arbeidsplassen som setting fordi vi tror vi kan møte diabetes-utfordringen på et tidligere stadium der enn i helsevesenet. Helsevesenet blir i vår tid karakterisert av enkelte som et ”sykevesen” og vi kan forstå anklager og frustrasjon når mennesker sitter med en opplevelse av at de må bli alvorlig syke før de kan få hjelp. Stadige oppslag i media og politiske diskusjoner viser til at det er en enorm kamp om ressursene i helsevesenet. Den medisinske utviklingen det siste århundret har vært eksplosiv og gjennomsnittlig levealder har økt betraktelig. Dette har skapt en eldrebølge som nå er i ferd med å skylle over landet vårt. Samtidig har den medisinske utviklingen skapt en medikalisering i samfunnet når en nå kan få 4 behandling for problemer som en tidligere så på som ”en del av livet”. Vi ser i dag tendensen til at bedrifter tar på seg et ansvar for å styrke helsen hos sine ansatte som et motsvar til helsevesenets utmattede ressursers utilstrekkelighet på dette området. Dette betyr på ingen måte at vi mener det rettferdiggjør en ansvarsoverflytting. Vi tror derimot at bedrifter kan ha mer av både motivasjon og ressurser og at de derfor kan være med på å drive frem utviklingen av helsefremmende og forebyggende arbeid i møte med diabetestrusselen. I nærmeste fremtid vil kanskje et godt og helhetlig bedriftshelsetjenestetilbud også ha mye og si for å lokke til seg og beholde arbeidere ettersom deler av arbeidsmarkedet i økende grad strever med å bemanne sine stillinger. Bedriftshelsetjenesten er et tverrfaglig fagfelt hvor sykepleiere har en naturlig plass og vi ønsker i denne oppgaven å se nærmere på sykepleierens rolle i et bedriftshelsetjenestelig svar på diabetesutfordringen. Et etisk aspekt ved oppgaven er om det vil gjøre urett mot rettferdighet- og likhetsprinsippet som vårt demokrati er forankret i hvis ressurssterke bedrifter tilbyr sine ansatte helsefremmende goder som flertallet av befolkningen for øvrig kanskje ikke har mulighet til å anskaffe seg?