| dc.description.abstract | Vi ønsket å finne ut hva som var vanskelig for sykepleieren rundt døende i intensivavdelingen, som vi selv opplevde i praksis. Derfor endte vi med problemstillingen:
Hva opplever sykepleier som etisk utfordrende i beslutningsprosessen rundt livsforlengende behandling i intensivavdelingen?
Den medisinske utvikling har medført profesjonelle, økonomiske, sosiale, etiske og samfunnsmessige utfordringer. Teknologiens innmarsj på sykehusene har sammenheng med biomedisinsk og naturvitenskaplig utvikling. Det fører til en økende dehumanisering av pasient og helsepersonell når den teknologiske utviklingen har ført til at den gode terminale pleie drukner i ”summingen” av tekniske apparater. Faglitteratur og studier har vist at tendensen til overbehandling krenker både pasienten og pleiernes grunnleggende verdier. Til tross for økende fokus på pasients og pårørendes rettigheter har de etiske utfordringen ikke blitt lettere. Studiene vi har gjennomgått viser at både pasienten og pårørende ikke blir integrert godt nok i denne beslutningsprosessen.
Vi har beskrevet forholdene på intensivavdelingen og valgt litteratur vi mener er relevant for å løse problemstillingen. Deriblandt etikk, juss og ulike menneskesyn.
Forskning og tidligere studier fra praksis tar stor plass i vår hovedoppgave. Vi har begrenset oss til tre internasjonale studier, og to norske kvalitative studier. Vi har drøftet etiske problemstillinger i lys av Kari Martinsens sykepleieteori.
Våre utvalgte studier sier at samarbeidet på avdelingen har betydning for beslutningsprosessen. Intensivpasienter er veldig dårlig, og få er beslutningsdyktige. Derfor kom vi frem til at pårørende bør i større grad bør inkluderes i belsutningsprosessen, slik at de føler seg bedre ivaretatt enn hva studiene viste. Gjennom drøfting viser vi at det kan være en konflikt mellom de to grunnleggende menneskesynene holisme og reduksjonisme. | en |
