| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en fordypningsoppgave i sykepleierutdanningen, og vi har valgt å skrive om pleie til pasienter med invalidiserende CFS. CFS kjennetegnes ved ekstrem energisvikt, økt trettbarhet av muskulatur og svikt i kognitive funksjoner selv etter minimale anstrengelser og aktivitet. Det første møte med helsevesenet kan være vanskelig for pasienter med CFS fordi de opplever ofte mistro, de blir misforstått, eller det kan være at de blir bagatellisert. For å få diagnosen CFS må en til utredning hos spesialist på dette området. Det kan ta opptil et år å få time hos en slik spesialist. Dette viser at det er for lite spesialister i forhold til pasienter på dette området.
Vi har kommet frem til problemstillingen;
Hvordan gi sykepleie til voksne pasienter med invalidiserende CFS i sykehjem?
Dette er en sykdom som blir stadig mer utbredt, og en sykdom som vi mest sannsynlig kommer til å treffe på i vårt arbeid innen helsevesenet. Vi har valgt å bruke sykepleieteoretikeren Kari Martinsen i denne oppgaven siden vi i stor grad kan identifisere oss med hennes teorier om utøvelse av sykepleie. Vi skriver en del om ulike sykepleietiltak til pasienter med invalidiserende CFS og hvordan pårørende kan reagere på at en av deres får denne sykdommen. I starten på sykdommen er det ofte de pårørende som tar seg av den syke. Men etter hvert som pasienten blir dårligere blir de pårørende slitne og trenger hjelp. Det er ofte sykehjem som er den beste løsningen for pasientene for der får de det stellet de trenger og de har personell tilgjengelig hele døgnet. Etter pasientrettighetsloven har pasientene lov å være med å medvirke i hvilke hjelp han skal motta eller ikke. Spesielt gjelder dette sykdommer hvor helsearbeiderne har mangelfulle kunnskaper (CFS).
I drøftingen tar vi opp problematikken rundt behandlingen av pasientene og hvordan samfunnet ser på dem og hvordan fastlegen bør være og hvilke rolle vedkommende bør ha i forhold til pasientens sykdom. | en |
