| dc.description.abstract | I eiendomsmeglingsfaget er god meglerskikk et fundament for akseptabel yrkesutøvelse. For å opptre i henhold til god meglerskikk må man som eiendomsmegler utføre oppgavene i samsvar med lovverket, etiske normer og faglige retningslinjer. Kravet til god meglerskikk gjelder innenfor alle typer meglingsoppdrag. Likevel har vi fått inntrykk av at det kan være en forskjell i kravet til hvordan god meglerskikk blir praktisert innenfor ulike typer meglingsoppdrag. Ettersom god meglerskikk er så sentralt for eiendomsmeglere, både for å ha god kvalitet på arbeidet vi gjør og for å forhindre negativ omtale av bransjen er det sentralt å se på om man innenfor de ulike megleroppdragene følger kravet til god meglerskikk på samme måte. Vi har valgt å se nærmere på om det er forskjeller i kravet til god meglerskikk innenfor ordinær boligmegling og næringsmegling og hvor forskjellene eventuelt ligger.
Vi gjorde en kvalitativ undersøkelse der vi intervjuet to eiendomsmeglere som har jobbet innenfor både næringsmegling og ordinær boligmegling, og to forfattere som har skrevet bøker om temaet. Vi gjorde også en dokumentanalyse av ulike rettskilder som er sentralt for temaet, blant annet forarbeider og juridisk teori.
I følge lovverket så eksisterer kravet til god meglerskikk etter eiendomsmeglingsloven § 6-3 både i næringsmegling og i ordinær boligmegling, hvor det i loven står «Oppdragstaker skal i sin virksomhetsutøvelse opptre i samsvar med god meglerskikk med omsorg for begge parters interesser. Oppdragstakeren må ikke opptre på noen måte som er egnet til å svekke tilliten til oppdragstakerens integritet og uavhengighet. Oppdragstakeren skal gi kjøper og selger råd og opplysninger av betydning for handelen og gjennomføringen av denne.» Alle fire intervjuobjektene hadde samme oppfatning av det de mente inngikk i begrepet god meglerskikk, og alle henviste til eiendomsmeglingsloven § 6-3.
Vi har dog kommet frem til at det er en forskjell i opplevd krav til god meglerskikk innenfor enkelte deler av oppdragene i næringsmegling sammenlignet med ordinær boligmegling. Dette gjelder spesielt meglers omsorgsplikt og rådgivingsplikt overfor partene i handelen. I næringsmegling stilles det større krav til partene selv, noe som fører til et lempeligere krav til god meglerskikk for megleren når det kommer til å yte rådgiving og omsorg overfor partene.
Videre har vi funnet at det er nyanser som må tas hensyn til også innenfor næringsmegling. Det kan være profesjonelle parter som har egne rådgivere, og dermed ikke har like stort behov for rådgivning fra megleren. Det kan også være en mindre profesjonell part, og han vil da ha større behov for rådgiving fra megleren. Dette fordrer at kravet til god meglerskikk varierer innenfor det enkelte næringsmeglingsoppdraget. Eiendomsmegleren må ved næringsmeglingsoppdrag ta hensyn til variasjonen i partenes profesjonalitet. Kravet til god meglerskikk vil variere i samsvar med partenes profesjonalitet i de ulike situasjonene. | no_NO |
